Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

love 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; beslektet med labb (2

Betydning og bruk

  1. innside av en hånd;
  2. del av vott eller lignende som dekker håndflaten
    Eksempel
    • votten er slitt i loven

lovverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

alle lovene i et land
Eksempel
  • finne et smutthull i lovverket

lovsigemann

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: mann som sa fram lovene på det islandske Alltinget

lovgivning, lovgiving, lovgiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi lover
  2. lovene som gjelder innenfor en stat eller et visst saksområde

naturvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om naturfenomenene og lovene som de er underlagt

en bloc

adverb

Uttale

angblåkˊk

Opphav

fra fransk ‘i blokk, flokk’

Betydning og bruk

samlet, under ett
Eksempel
  • de eldste lovene ble opphevet en bloc

handelsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rett (2, 1) til å drive handel
  2. fellesbetegnelse for de lovene og rettsreglene som gjelder for handelsnæringen;

tvangstrøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

solid trøye med lange ermer som kan knyttes fast (før brukt på urolige fanger og psykiatriske pasienter)
  • i overført betydning:
    • føle alle lovene og forskriftene som en tvangstrøye

territorialprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at alle (innenlandske eller utenlandske) gjenstander og personer innenfor området til en stat er underkastet lovene i denne staten
  2. det at statsborgerskap blir tildelt på grunnlag av hvor en person er født

Nynorskordboka 23 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

lovverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

alle lovene i eit land

lovgjeving, lovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje lover
  2. lovene som gjeld i ein stat eller eit visst saksområde

ombot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt umbót

Tyding og bruk

omskiping som betrar ein tilstand;
Døme
  • gjere ombot på lovene

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i filosofi: verdsoppfatning som forklarer alle åndelege fenomen ut frå (lovene i) den fysiske naturen;
    morallære som byggjer på dei naturlege driftene i mennesket
  2. retning i litteratur og biletkunst som prøver å skildre livet nøyaktig og usminka

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

kosmologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om universet og dei fysiske lovene som gjeld der

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
  1. Døme
    • herren og hans undergitte;
    • undergitte tenestemenn;
    • alle er undergitt lovene, Guds vilje;
    • vere undergitt leiaren
  2. undergjeven (2), audmjuk, lydig
    Døme
    • Dykkar undergitte NNforelda, i brev

det etablerte samfunnet

Tyding og bruk

det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld;
Sjå: etablert