Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
186 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

lengre

adjektiv

Opphav

norrønt lengri

Betydning og bruk

komparativ av lang;
jamfør lenger
Eksempel
  • huset vårt er lengre;
  • i lengre tid
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

strekke seg

Betydning og bruk

bli lengre;
tøye seg;
Eksempel
  • tauet strakk seg under påkjenningen
Artikkelside

geologisk periode

Betydning og bruk

lengre tidsrom i jordas historie;
Artikkelside

aerob kapasitet

Betydning og bruk

kapasitet til å utvikle energi ved forbrenning av oksygen over lengre tid;
Se: aerob
Artikkelside

semikolon

substantiv intetkjønn

Opphav

av semi- og kolon; opprinnelig ‘tegn med mindre avsluttende betydning enn kolon, halvkolon’

Betydning og bruk

skilletegn (;) som blir brukt mellom setninger for å vise kortere pause enn punktum, men lengre enn komma, eller mellom grupper i oppregninger
Artikkelside

tøye

verb

Opphav

norrønt teygja

Betydning og bruk

  1. gjøre lengre eller videre;
    dra, strekke
    Eksempel
    • tøye musklene etter trening
  2. få til å vare lengst mulig eller øke så mye som mulig
    Eksempel
    • han forsøkte å tøye pengene så langt som mulig
  3. tilpasse utover det som er lovlig eller akseptabelt
    Eksempel
    • tøye loven;
    • tøye reglene

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjøre noe som går ut over det tillatte eller forventede
  • tøye seg
    • gjøre seg lang
      • han tøyde seg for å nå kjøkkenskapet
    • strekke seg
      • hun tøyer seg for å bli mykere i leddene
    • forsøke å oppnå;
      være villig til noe
      • tøye seg etter banerekord;
      • hun har tøyd seg for langt og har ikke mer å gi
  • tøye strikken
    nærme seg grensen for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    • strekke musklene (etter trening)
    • gjøre lengre
      • tøye ut genseren etter vasking
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og retur – fram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
Artikkelside

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. skade ved å strekke for langt;
    Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  2. særlig i militæret: irettesette

Faste uttrykk

  • strekke seg
    bli lengre;
    tøye seg
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  • strekke til
    være nok;
    være tilstrekkelig
    • pengene strekker ikke til;
    • kreftene strakk ikke til;
    • føle at en ikke har strukket til
Artikkelside

roman

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; samme opprinnelse som romanse

Betydning og bruk

lengre prosafortelling

Faste uttrykk

  • grafisk roman
    lengre fortelling i bokform utformet som en tegneserie
    • vinne litteraturprisen for sin grafiske roman
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

lengre

adjektiv

Tyding og bruk

komparativ av lang (2;
jamfør lenger
Døme
  • i lengre tid
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

semikolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av semi- og kolon; opphavleg ‘teikn med mindre avsluttande tyding enn kolon, halvkolon’

Tyding og bruk

skiljeteikn (;) som blir brukt mellom setningar for å vise kortare pause enn punktum, men lengre enn komma, eller mellom grupper i opprekningar
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut voer det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    • gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    • strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    • forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    • strekkje musklane (etter trening)
    • gjere lengre
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    • gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    • breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    • tøye ut, til dømes etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

roman

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; same opphav som romanse

Tyding og bruk

lengre prosaforteljing
Døme
  • kriminalroman;
  • nøkkelroman
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside

grafisk

adjektiv

Opphav

av gresk graphe ‘teikning, skriving’

Tyding og bruk

som gjeld skrive- og teiknekunsten;
som framstiller noko med skriftbilete, teikning eller trykk;
skildrande

Faste uttrykk

  • grafisk brukargrensesnitt
    grensesnitt mellom brukar og dataprogram der brukaren styrer datamaskinen ved å klikke på ikon og liknande (i motsetnad til å bruke kommandoar)
  • grafisk framstilling
    framstilling av talstorleikar og liknande med linjer og flater
  • grafisk kunst
    fellesnemning på tresnitt, stålstikk, koparstikk og litografi
  • grafisk reproduksjon
    nøyaktig etterlikning, kopi av eit bilete eller kunstverk
  • grafisk roman
    lengre forteljing i bokform utforma som ein teikneserie
    • skrive ein grafisk roman for ungdom
  • grafisk trykkjar
    fagarbeidar med utdanning i både typografisk trykk og offsettrykk
  • grafiske fag
    fag som har med framstilling av bøker og prent å gjere
  • grafiske trykkmetodar
    djuptrykk, flattrykk og høgtrykk
Artikkelside
Side 1 av 10