Nynorskordboka
utblåsing
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utblåsing | utblåsinga | utblåsingar | utblåsingane |
Tyding og bruk
- det å blåse ut eller puste ut
- brått utslepp
Døme
- oljeutblåsing;
- ukontrollert utblåsing (av olje, gass)
- straum av skjellsord, kritikk og liknande;(brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
Døme
- trenaren hadde ei utblåsing etter tapet