Bokmålsordboka
tirade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tirade | tiraden | tirader | tiradene |
Opphav
fransk; av italiensk tirare ‘trekke’Betydning og bruk
- i musikk hurtig løp i stigende og fallende toner
- ordrik, høyttravende, frasepreget ytring;
Eksempel
- en lang og innholdsløs tirade