Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
74 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

ledes

verb

Opphav

fra dansk; norrønt leiðask, av leiðr ‘lei’

Betydning og bruk

føle ulyst eller lede (1;
Eksempel
  • ledes ved noe
Artikkelside

lede 2

verb

Opphav

norrønt leiða

Betydning og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i hånden eller i et bånd
    Eksempel
    • lede hunden i bånd
  2. gi en viss retning
    Eksempel
    • lede kloakken ut i sjøen;
    • han leder samtalen inn på et nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • et ledende spørsmål
  3. styre eller stå i spissen for
    Eksempel
    • lede en bedrift;
    • sjefen ledet møtet
    • brukt som adjektiv:
      • innta en ledende stilling
  4. føre videre elektrisitet eller varme
    Eksempel
    • vann leder elektrisitet
  5. ligge best an i konkurranse
    Eksempel
    • hun ledet fra start til mål

Faste uttrykk

  • lede an
    gå først
    • lede an i utviklingen
Artikkelside

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av os (2

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. åpning i dam (1, 2) der vannet kan ledes inn i en renne
Artikkelside

leies

verb

Opphav

samme opprinnelse som ledes

Betydning og bruk

Artikkelside

direktorat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin director; jamfør direktør

Betydning og bruk

statlig forvaltningsenhet (under et departement) som har et avgrenset arbeidsområde, og som ledes av en direktør
Eksempel
  • et direktorat som har ansvaret for sikkerhetstiltak i det offentlige
Artikkelside

således

adverb

Opphav

av så (5 og -ledes

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • således gikk det til;
    • han er nå engang således;
    • se ikke således på meg
  2. Eksempel
    • jeg var ikke til stede og kan således ikke uttale meg
Artikkelside

hvorledes

adverb

Opphav

av hvor og ledes; genitiv av lei (2 ‘vei’, opprinnelig ‘på hvilken vei, på hvilken måte’

Betydning og bruk

Artikkelside

-leis

adverb

Opphav

norrønt -leiðis, genitiv av leiði; beslektet med lei (1 og lei (2

Betydning og bruk

på en viss måte;
jamfør -ledes;
i ord som annleis og såleis
Artikkelside

romersk-katolsk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder det kirkesamfunn som ledes av paven i Roma
Eksempel
  • den romersk-katolske kirke
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: gå (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket
Artikkelside

li 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlíð

Tyding og bruk

bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras eller skog;
Døme
  • oppe i lia;
  • grøne lier
Artikkelside

lakke 2

lakka

verb

Tyding og bruk

  1. om tid: gå
    Døme
    • det lakka mot vår;
    • året lakkar mot slutten
  2. gå lett og smått;
    rusle
    Døme
    • lakke rundt i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

åsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning frå toppen av ein ås (2 mot terrenget nedanfor;
Artikkelside

volley

substantiv hankjønn

Uttale

vålˊli

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk volée ‘flukt’; av latin volare ‘fly’

Tyding og bruk

i tennis og andre ballspel: slag på ballen før han tek bakken
Artikkelside

smiley

substantiv hankjønn

Uttale

smaiˊli

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 5