Avansert søk

180 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 180 oppslagsord

kyrkje 2, kyrke

kyrkja, kyrka

verb

Opphav

norrønt kyrkja

Tyding og bruk

  1. klemme over halsen;
    Døme
    • kragen kyrkjer meg
  2. om klede, reimar og liknande: knipe, klemme;
    snøre saman
  3. svelgje med møde

kyrkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammalengelsk cirice, cyrice; frå gresk kyri(a)kon ‘som høyrer Herren til’, av kyrios ‘herre, gud’

Tyding og bruk

  1. bygning for kristen gudsteneste;
    Døme
    • gå i kyrkja;
    • byggje ny kyrkje
  2. kriste samfunn
    Døme
    • vere prest i Den norske kyrkja

Faste uttrykk

  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • den kristne kyrkja
    alle kristne kyrkjesamfunn

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

dørstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • lakkere dørstokken
  2. brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon eller liknande
    Døme
    • gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet;
    • naboane kom aldri innanfor dørstokken;
    • dei sleppte ingen fotograf over dørstokken

Faste uttrykk

  • trakke/trø ned dørstokken
    vitje svært ofte
    • dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja;
    • eg trakkar ned dørstokken på biblioteket

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar

universell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. som femnar om eller gjeld for heile verda (eller universet);
    verdsomfattande
    Døme
    • universelt samarbeid
  2. som eksisterer under alle forhold eller til alle tider;
    allmenn
    Døme
    • universelle prinsipp for rett og gale
  3. som kan nyttast av alle
    Døme
    • tilkomsten til kyrkja er universelt forma ut

Faste uttrykk

  • universell utforming
    utforming av produkt, bygningar eller anna på ein slik måte at dei i størst mogleg grad kan nyttast av alle
    • universell utforming av nettsider;
    • krav om universell utforming av nye bygg

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne

Faste uttrykk

  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

samanføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye eller bli føyd saman
    Døme
    • samanføying av bord og plank
  2. samband av ihopsette delar;
    Døme
    • taksperrene gliper i samanføyingane

Faste uttrykk

  • knake i samanføyingane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
    • vere nær ved å ta slutt
      • samarbeidet knaka i samanføyingane

reformere

reformera

verb

Opphav

frå latin ‘forme på nytt’

Tyding og bruk

  1. gjere betre;
    Døme
    • reformere samfunnet;
    • det er naudsynt å reformere lovverket
  2. brukt som adjektiv: som er blitt endra eller betra
    Døme
    • ei reformert lære
  3. brukt som substantiv: tilhengjar av den reformerte kyrkja
    Døme
    • både katolikkar og reformerte var med på møtet

Faste uttrykk

  • den reformerte kyrkja
    dei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin