Avansert søk

855 treff

Bokmålsordboka 407 oppslagsord

kvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

tapper 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som har eller viser mot og utholdenhet i møte med vansker;
Eksempel
  • en tapper kvinne;
  • et tappert smil
  • brukt som adverb:
    • holde tappert ut

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkertvarsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

turistvertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som tar seg av og informerer turister (på hoteller, flyplasser og annet)

tullhøne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tullete jente eller kvinne

tuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjælende eller nedsettende: betegnelse for ung jente eller kvinne
    Eksempel
    • tuppa mi

kvinneaktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har form som en kvinne eller minner om en kvinne;
Eksempel
  • en kvinneaktig figur;
  • en mann med kvinneaktige trekk

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm- eller  -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver

Nynorskordboka 448 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fruktbar jord;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    som økslar seg fort;
    Døme
    • ei fruktbar kvinne;
    • i fruktbar alder;
    • fruktbare dyreslag
  3. i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig, gjevande (2), (føremåls)tenleg
    Døme
    • eit fruktbart samarbeid;
    • lite fruktbare framlegg

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

brutal bruk av fysisk makt;
maktmisbruk
Døme
  • bruke vald;
  • ta ei kvinne med valdvaldta ei kvinne

meiningars mot

Tyding og bruk

eigne, sterke meiningar;
Sjå: meining, mot
Døme
  • ei sterk kvinne med meiningars mot

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

nymfoman 2

adjektiv

Opphav

jamfør nymfe og -man (2

Tyding og bruk

utdatert, om kvinne: som har overdriven stor lyst på sex

turistvertinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som tek seg av og informerer turistar (på hotell, flyplassar og liknande)