Avansert søk

844 treff

Bokmålsordboka 401 oppslagsord

kvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

brud

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt brúðr

Betydning og bruk

kvinne den dagen hun gifter seg
Eksempel
  • stå brud;
  • brud og brudgom;
  • en tale til bruden

Faste uttrykk

  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • pynte/sminke bruden
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke grisen, pynte/sminke liket
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere;
    • ledelsen sminket bruden før salget av bedriften

kreve sin mann

Betydning og bruk

gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
Se: kreve, mann
Eksempel
  • det krevde sin mann å manøvrere båten

kreve sin kvinne

Betydning og bruk

gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin mann;
Eksempel
  • dette er en jobb som krever sin kvinne

tispe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tik

Betydning og bruk

  1. hunndyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsettende: løsaktig kvinne;
    Eksempel
    • din fordømte tispe!

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte eller flette sammen to tauender
    Eksempel
    • elevene lærte å spleise tau
  2. i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
    Eksempel
    • han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
    • spleise elevene enda bedre sammen
  3. legge sammen penger for å betale for noe
    Eksempel
    • de spleiset på en gave til kollegaen

nød lærer naken kvinne å spinne

Betydning og bruk

når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning;

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden

datter

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter

Faste uttrykk

  • være sin fars datter
    ligne faren sin
  • være sin mors datter
    ligne moren sin

søta

substantiv hunkjønn

Betydning og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne;
jamfør søten
Eksempel
  • kom hit da, søta

Nynorskordboka 443 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte/sminke brura
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke grisen, pynte/sminke liket
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal;
    • leiinga sminka brura før salet av bedrifta

smukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt om pen jente eller kvinne
Døme
  • sjå på den smukka der!
  • hei, smukka!

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. nasevis jente eller kvinne

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

tjukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk jente eller kvinne

tispe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tikse (1

Tyding og bruk

  1. hodyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsetjande: lausaktig kvinne;
    Døme
    • di trulause tispe!

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si