Avansert søk

329 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

første verdenskrig

Betydning og bruk

verdensomfattende krig i perioden 1914 til 1918;
Eksempel
  • han tjenestegjorde under første verdenskrig;
  • det skjedde like etter den første verdenskrigen;
  • utbruddet av 1. verdenskrig

elektronisk krigføring

Betydning og bruk

bruk eller ødeleggelse av blant annet elektroniske sambandsmidler i krig;

stå i brann

Betydning og bruk

Sjå: brann
  1. Eksempel
    • huset stod i brann
  2. være i krig eller opprør
    Eksempel
    • Europa stod i brann
  3. ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
    Eksempel
    • kveldshimmelen står i brann

total krig

Betydning og bruk

krig som går ut over både militære og sivile mål;
Sjå: total

preventiv krig

Betydning og bruk

krig som er ment å hindre en annen (større) krig;
Sjå: preventiv

være på offensiven

Betydning og bruk

ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
holde på å få overtaket;
være på frammarsj;
Sjå: offensiv

krig på kniven

Betydning og bruk

hard og uforsonlig kamp;
Sjå: kniv, krig

kald krig

Betydning og bruk

spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen;
Sjå: kald, krig

Nynorskordboka 173 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

den andre verdskrigen

Tyding og bruk

verdsomfattande krig i perioden 1939 til 1945;
Sjå: verdskrig
Døme
  • under den andre verdskrigen;
  • eit anlegg frå andre verdskrigen;
  • utviklinga etter 2. verdskrigen har gått ei anna lei

den første verdskrigen

Tyding og bruk

verdsomfattande krig i perioden 1914 til 1918;
Sjå: verdskrig
Døme
  • under den første verdskrigen;
  • i åra etter første verdskrigen;
  • utbrotet av den 1. verdskrigen

noko av ein

Tyding og bruk

langt på veg ein;
ein nokså stor;
Sjå: nokon
Døme
  • han var noko av ein luring;
  • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre

konvensjonell krig

Tyding og bruk

krig der det ikkje blir brukt masseøydeleggingsvåpen;

vere på krigsstien

Tyding og bruk

Sjå: krigssti
  1. særleg om nordamerikanske urfolk i eldre tider: vere eller dra ut i krig
  2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noko;
    søkje konfrontasjon
    Døme
    • opposisjonen er på krigsstien

stå i brann

Tyding og bruk

Sjå: brann
  1. Døme
    • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
  2. vere i krig eller opprør
    Døme
    • verda stod i brann
  3. ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
    Døme
    • nordhimmelen står i brann

kald krig

Tyding og bruk

spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk;
Sjå: kald, krig

total krig

Tyding og bruk

krig der heile samfunnet er engasjert (mot heile samfunnet til fienden);
Sjå: total