Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk krich ‘strev’

stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
Eksempel
- erklære krig;
- dra i krigen;
- det brøt ut krig mellom de to statene;
- Frankrike lå i krig med England;
- hele familier ble utslettet under krigen
- - atomkrig
  - borgerkrig
  - geriljakrig
  - religionskrig
  - verdenskrig
voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
stridighet (2)
Eksempel
- naboene lå i full krig med hverandre
sterk konkurranse;
jamfør priskrig
voldsom innsats mot noe uønsket;
felttog (2), kampanje (1)
Eksempel
- erklære krig mot sult og nød;
- føre krig mot rotter og mus

hellig krig
krig som føres av religiøse grunner
oppfordre til hellig krig
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
krig på kniven
hard og uforsonlig kamp

substantiv hankjønn

lågtysk krich ‘strev, strid’

stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
Døme
- føre krig;
- falle i krigen;
- det vart ein blodig krig;
- under krigen var det rasjonering;
- etter krigen byrja gjenreisinga
- - atomkrig
  - borgarkrig
  - frigjeringskrig
  - religionskrig
  - verdskrig
hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
sterk usemje
Døme
- det var full krig mellom brørne
sterk konkurranse;
jamfør priskrig
stor innsats mot noko uynskt;
felttog (2), kampanje (1)
Døme
- krig mot svolt og naud

heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
krig på kniven
skarp motsetnad;
kamp utan skånsel