Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kreke

verb

Opphav

beslektet med krake (1 og krok , opprinnelig ‘krumme seg’

Betydning og bruk

gå sent;
bevege seg langsomt og med anstrengelse;
krype, kravle, krabbe
Eksempel
  • det er så vidt han kan kreke og gå;
  • kreke seg opp trappa
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

kare seg

Betydning og bruk

bevege seg langsomt;
slepe seg fram;
kreke seg;
Se: kare
Eksempel
  • det var så vidt dyret karet seg fram
Artikkelside

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slepe en i seng;
    • slepe med seg noe;
    • slepe den ene foten etter seg;
    • slepe en tømmerstokk
  2. arbeide hardt, streve
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
    • refleksivt:
      • slepe seg opp bakkene
    • kreke
      • timene slepte seg av sted
Artikkelside

krake 4

verb

Opphav

norrønt kraka

Betydning og bruk

Eksempel
  • krake seg over golvet
Artikkelside

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

av kreke

Betydning og bruk

ynkelig vesen
Eksempel
  • et stakkars lite krek;
  • ditt usle krek!
Artikkelside

krusle

verb

Opphav

jamfør færøysk krutla ‘pusle’; beslektet med kruke

Betydning og bruk

bevege seg møysommelig;
kreke
Eksempel
  • krusle seg over gulvet
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa
Artikkelside

krabbe 2

krabba

verb

Opphav

samanheng med krabbe (1

Tyding og bruk

  1. gå på fire;
    Døme
    • krabbe omkring på golvet;
    • krabbe seg framover
  2. gripe kring seg med armane;

Faste uttrykk

  • krabbe til køys
    leggje seg
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

kare seg

Tyding og bruk

slepe seg fram (med ulyst);
kreke seg;
Sjå: kare
Døme
  • ho bør klare å kare seg til finalen
Artikkelside

dra seg fram

Tyding og bruk

flytte seg;
kreke seg;
Sjå: dra
Døme
  • han drog seg fram til døra
Artikkelside

dra seg bort

Tyding og bruk

flytte seg;
kreke seg;
Sjå: dra
Døme
  • han drog seg bort til glaset
Artikkelside

krek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kreke

Tyding og bruk

stakkarsleg vesen
Døme
  • eit tufsete, lite krek;
  • ditt elendige krek!
Artikkelside

krekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og kreke

Tyding og bruk

  1. vrang og gretten person;
    trassig dyr
  2. ureinsleg, ufyseleg person;
    motbydeleg ting
  3. tre med ihopfløkte greiner
Artikkelside

krakle

krakla

verb

Opphav

diminutiv av krake (3

Tyding og bruk

kravle, kreke seg fram
Artikkelside
Side 1 av 2