Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

krafse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med
Artikkelside

krafskjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Betydning og bruk

før: ulært jordmor
Artikkelside

krafs

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å krafse, krafsende lyd
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

grafse

verb

Opphav

beslektet med gramse og krafse (2

Betydning og bruk

klore, rive, rote grådig
Eksempel
  • grafse til seg;
  • grafse i andres privatliv
Artikkelside

tafse 2

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Betydning og bruk

rive opp i tafser, trevle opp
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside

kråle 2

kråla

verb

Opphav

jamfør tysk kraulen ‘klø’; samanheng med kraule

Tyding og bruk

Artikkelside

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor
Artikkelside

kramse

kramsa

verb

Opphav

samanheng med gramse

Tyding og bruk

Artikkelside

krame

krama

verb

Opphav

jamfør norrønt kremja; samanheng med kram (2

Tyding og bruk

  1. krafse, rive til seg
    Døme
    • krame til seg
Artikkelside

krafs

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å krafse
Artikkelside

krabbe 2

krabba

verb

Opphav

samanheng med krabbe (1

Tyding og bruk

  1. gå på fire;
    Døme
    • krabbe omkring på golvet;
    • krabbe seg framover
  2. gripe kring seg med armane;

Faste uttrykk

  • krabbe til køys
    leggje seg
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote
Artikkelside
Side 1 av 2