Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
172 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

kontor

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se konto

Betydning og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
    Eksempel
    • han jobber på kontor;
    • FNs kontor i Wien;
    • færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
  2. arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
    Eksempel
    • ha eget kontor;
    • bli kalt inn på sjefens kontor
  3. avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;
    Eksempel
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet
Artikkelside

telefonkø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kø (1) av folk som venter på å få kontakt med en virksomhet, et kontor eller lignende via telefon
    Eksempel
    • hun satt i telefonkø på legekontoret;
    • jeg stod tre timer i telefonkø for å snakke med en saksbehandler
  2. om eldre forhold: kø (1) utenfor telefonkiosk;
    kø for å få bruke et telefonapparat
  3. om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon
Artikkelside

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Betydning og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgaver, og eventuelt rådgiving, i en organisasjon, virksomhet, forening eller lignende
    Eksempel
    • sekretariatet skal bistå institusjonene i omstillingsprosessen;
    • sekretariatet ligger i Egersund
  2. ansatte i et sekretariat (1)
    Eksempel
    • sekretariatet er på seminar mandag og tirsdag
Artikkelside

lage om

Betydning og bruk

få noe til å bli annerledes enn det har vært;
jamfør omlaging;
Se: lage
Eksempel
  • stua er laget om til kontor;
  • lage om på diktet
Artikkelside

gjøre om

Betydning og bruk

endre;
Se: gjøre
Eksempel
  • gjøre om soverommet til kontor;
  • gjøre seg om til et monster
Artikkelside

sorenskriverkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

sosialkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpen i en kommune eller bydel;
jamfør Nav-kontor
Artikkelside

regjeringskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor som regjeringen arbeider fra

Faste uttrykk

  • sitte i regjeringskontorene
    ha den øverste utøvende makten i landet
    • partiet har sittet i regjeringskontorene de fire siste årene
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villig – arbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sort – grovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

kontor

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, av latin computare; sjå konto

Tyding og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forsking eller liknande i ei bedrift
    Døme
    • arbeide på kontor;
    • SNs kontor for koordinering av humanitær hjelp;
    • ho sit på eit kontor i eit stort firma
  2. arbeidsrom, innreidd mellom anna med kontorpult og kontorstol, for éin person
    Døme
    • ha eige kontor;
    • forskarane hadde kontor i museet
  3. del av ei avdeling i eit departement eller ein annan offentleg institusjon;
    Døme
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i samansetningar: lokale for tenesteytande verksemd
Artikkelside

telefonkø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kø (1) av folk som ventar på å få kontakt med ei verksemd, eit kontor eller liknande via telefon
    Døme
    • eg stod to timar i telefonkø hos Skatteetaten;
    • ho sat i telefonkø på legekontoret
  2. om eldre forhold: kø (1) utanfor telefonkiosk;
    kø for å få bruke eit telefonapparat
  3. om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon
Artikkelside

sekretariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Tyding og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgåver, og eventuelt rådgjeving, i ei verksemd, foreining eller liknande;
    Døme
    • sekretariatet til organisasjonen ligg i Tromsø;
    • sekretariatet skal administrere dei ulike avtalene
  2. tilsette i eit sekretariat (1)
    Døme
    • sekretariatet kom med kritiske spørsmål til innstillinga
Artikkelside

sosialkurator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev råd og hjelp i personlege, økonomiske og sosiale spørsmål, til dømes i fengsel, på sjukehus, Nav-kontor eller i annan institusjon
Artikkelside

sosialkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpa i ein kommune;
jamfør Nav-kontor
Artikkelside

sorenskrivarkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor til ein sorenskrivar
Artikkelside

regjeringskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor som regjeringa arbeider frå

Faste uttrykk

  • sitje i regjeringskontora
    ha den øvste utøvande makta i landet
    • partiet har sete i regjeringskontora sidan valet i haust
Artikkelside

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
Side 1 av 9