Bokmålsordboka
telefonkø
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en telefonkø | telefonkøen | telefonkøer | telefonkøene |
Betydning og bruk
- kø (1) av folk som venter på å få kontakt med en virksomhet, et kontor eller lignende via telefon
Eksempel
- hun satt i telefonkø på legekontoret;
- jeg stod tre timer i telefonkø for å snakke med en saksbehandler
- om eldre forhold: kø (1) utenfor telefonkiosk;kø for å få bruke et telefonapparat
- om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon