Bokmålsordboka
sekretær
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekretær | sekretæren | sekretærer | sekretærene |
Opphav
av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2Betydning og bruk
- kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
- som etterledd i ord som
- helsesekretær
- person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
- som etterledd i ord som
- generalsekretær
- person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
- tittel for visse funksjonærer
- som etterledd i ord som
- førstesekretær
- mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;