Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
konkret
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
samme opprinnelse som
konkret
(
3
III)
Betydning og bruk
masse av sement
Artikkelside
konkret
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
betydning
;
motsatt
abstrakt
(
1
I
, 2)
Eksempel
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkreter
Artikkelside
konkret
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
concrescere
‘vokse sammen’
Betydning og bruk
som kan oppfattes med sansene
;
som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng
eller lignende
;
håndgripelig, virkelighetsnær
;
motsatt
abstrakt
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
konkret
sak
;
konkrete tiltak
;
gi et
konkret
eksempel
;
ha noe
konkret
å holde seg til
i språkvitenskap
: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten
;
motsatt
abstrakt
(
3
III
, 2)
Eksempel
konkrete
substantiver
i billedkunst, litteratur og musikk: preget av
konkretismen
Eksempel
avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi
Artikkelside
tilfelle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilfelli
Betydning og bruk
situasjon eller forhold som oppstår
eller
kan tenkes å oppstå
;
fall
(
2
II
, 9)
Eksempel
et tenkt tilfelle
;
i ni av ti
tilfeller
går det bra
;
det motsatte er
tilfellet
nå
;
i
tilfelle
brann, trykk inn alarmknappen
(situasjon som resultat av) slump, treff
;
tilfeldighet
Eksempel
han oppdaget brannen ved et
tilfelle
(enkelt) forekomst
;
eksempel
(1)
Eksempel
et konkret
tilfelle
;
et tilfelle av tuberkulose
som etterledd i ord som
nødstilfelle
sykdomstilfelle
ulykkestilfelle
Faste uttrykk
for alle tilfellers skyld
for å være på den sikre siden
i alle tilfeller
under alle omstendigheter
;
i alle fall
;
uansett
(2)
Artikkelside
rykende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det kommer røyk eller damp fra
Eksempel
en rykende bolle med suppe
;
det var bare rykende ruiner igjen av huset
brukt som adverb: veldig
Eksempel
de var rykende uenige
;
nå er jeg rykende forbannet
Faste uttrykk
rykende fersk
som er nysteikt og det ennå ryker av
et rykende ferskt brød
;
rykende ferske rundstykker
helt ny
rykende ferske tall fra meningsmålingene
;
en rykende fersk plan
rykende pistol
konkret bevis på noe
det fins ingen rykende pistol, bare indisier
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
føle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
undersøke ved berøring
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Eksempel
føle varsomt over såret
merke med sansene
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Eksempel
solstrålene føles varme og gode mot huden
;
føle smerte
;
føle seg syk
merke i sinnet
;
oppleve
(2)
i sitt indre
Eksempel
føle seg snytt
;
føle
seg ensom
;
hvordan
føles
det å ha blitt pappa?
føle
et visst ansvar
;
jeg føler på meg at det kommer til å hende noe
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medfølelse med (noen)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
famle seg framover
til å ta og føle på
håndgripelig, konkret
;
tydelig, opplagt
skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside
abstrakt
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
abstrakˊt
Opphav
fra
latin
abstractus
,
perfektum partisipp
av
abstrahere
Betydning og bruk
som bare kan fattes gjennom tanken
;
løsreven fra det sanselige
;
motsatt
konkret
(
3
III
, 1)
Eksempel
abstrakt
tenkning
;
abstrakte begreper
;
matematikk er en
abstrakt
vitenskap
i språkvitenskap
: som betegner en egenskap, tilstand
eller
handling
Eksempel
i
abstrakt
betydning av ordet
;
‘skjønnhet’ er et
abstrakt
substantiv
Faste uttrykk
abstrakt kunst
nonfigurativ
kunst
Artikkelside
konkretisering
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre noe mer tydelig
;
det å gi noe konkret innhold
;
konkresjon
(1)
Eksempel
be om en konkretisering av planene
Artikkelside
svada
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
suadere
‘overtale’
Betydning og bruk
tomme ord
;
fraser
Eksempel
politisk svada
;
mye svada og lite konkret
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
konkret
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
same opphav som
konkret
(
3
III)
Tyding og bruk
masse av sement
Artikkelside
konkret
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
tyding
;
motsett
abstrakt
(
1
I
, 2)
Døme
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkret
Artikkelside
konkret
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
rykande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det kjem røyk eller damp frå
Døme
ein rykande kopp kaffi
;
det var berre rykande ruinar igjen av huset
brukt som adverb: veldig
Døme
dei er rykande ueininge
;
no er eg rykande forbanna
Faste uttrykk
rykande fersk
som er nysteikt og som det enno ryk av
eit rykande ferskt brød
;
rykande ferske skillingsbollar
heilt ny
ei rykande fersk bok
;
intervju med den rykande ferske ministeren
rykande pistol
konkret bevis på noko
dette er den rykande pistolen i rettssaka
;
dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier
Artikkelside
tilfelle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilfelli
Tyding og bruk
situasjon eller tilhøve som oppstår
eller
kan tenkjast å oppstå
;
fall
(11)
Døme
eit tenkt tilfelle
;
i slike tilfelle er det godt å ha vener
;
det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på
;
det motsette synte seg å vere tilfellet
;
i tilfelle brann
(situasjon som resultat av) slump, treff
;
tilfeldigheit
Døme
ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
(einskild) førekomst
;
døme
(
1
I
, 1)
Døme
eit konkret tilfelle
;
eitt tilfelle av tusen
;
eit tilfelle av tuberkulose
;
tilfellet Kings Bay
som etterledd i ord som
naudstilfelle
sjukdomstilfelle
ulykkestilfelle
Faste uttrykk
i alle tilfelle
under alle omstende
;
i alle fall, i alle høve
;
uansett
(2)
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
granske ved å ta på
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Døme
føle med fingrane på tøyet
merke med sansane
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Døme
føle svolt
;
føle fysisk ubehag
;
føle seg sjuk
;
føle nauda på kroppen
merke i hugen
;
kjenne
(
2
II
, 3)
i sitt indre
Døme
føle på seg at det blir regn
;
føle sorg og sakn
;
føle ansvar
;
føle seg glad
;
det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
abstrakt
3
III
adjektiv
Vis bøying
Uttale
abstrakˊt
Opphav
av
latin
abstractus
,
perfektum partisipp
av
abstrahere
Tyding og bruk
som er abstrahert
;
lausriven frå det sanselege, røynlege
;
uhandgripeleg, ulekamleg
;
motsett
konkret
(
3
III
, 1)
Døme
abstrakt tenking
;
abstrakte omgrep
;
matematikk er ein abstrakt vitskap
i språkvitskap: som nemner ein eigenskap, tilstand
eller
ei handling
;
motsett
konkret
(
3
III
, 2)
Døme
‘tanke’ og ‘gjerning’ er abstrakte substantiv
Faste uttrykk
abstrakt kunst
nonfigurativ
kunst
Artikkelside
konkretisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjere noko meir tydeleg
;
det å gje noko konkret innhald
;
konkresjon
(1)
Døme
ho kjem med ei konkretisering av korleis dette kan gjerast
Artikkelside
til å ta og føle på
Tyding og bruk
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
;
Sjå:
føle
Døme
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100