Bokmålsordboka
tinglig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tinglig | tinglig | tinglige | tinglige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tingligere | tingligst | tingligste |
Opphav
av ting (1Betydning og bruk
som har en sansbar eksistens;
Eksempel
- den tinglige verden