Avansert søk

107 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

komparativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komparere

Betydning og bruk

i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykker en høyere grad enn positiv (1 og lavere enn superlativ (1
Eksempel
  • ‘større’ er komparativ av ‘stor’

komparativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør komparere

Betydning og bruk

sammenlignende
Eksempel
  • komparativ metode

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

dårlig, skral
Eksempel
  • semre saker

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk underskipet forliste ; se (6);
      • under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe underher er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund medse fund;
    • komme under vær medse vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte

nærmere 1, nærere 1

adjektiv

Opphav

komparativ av nær (1; jamfør nærmere (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reisen gikk ikke til Polen, men til et nærmere reisemål
  2. mer inngående og detaljert
    Eksempel
    • avvente nærmere beskjed;
    • innhente nærmere opplysninger

Faste uttrykk

  • være nærmere til
    har større grunn, rett eller plikt til
    • det må være noen som er nærmere til dette enn meg

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær

Nynorskordboka 53 oppslagsord

komparativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komparere

Tyding og bruk

i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykkjer høgare grad enn positiv (1 og lågare grad enn superlativ (1
Døme
  • ‘rikare’ er komparativ av ‘rik’

komparativ 2

adjektiv

Opphav

same opphav som komparativ (1

Tyding og bruk

samanliknande
Døme
  • komparativ metode

sjølvare

determinativ

Opphav

sekundær komparativ til sjølv (2

Tyding og bruk

det eigenlege;
det indre
Døme
  • kome inn på sjølvare gardstunet

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Tyding og bruk

dårleg, skral
Døme
  • semmer kvalitet

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på/ved
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær ved å falle
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • så nær som
    med unntak av;
    unnateke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
    • du bør ikkje trø han for nær;
    • talaren kom publikum for nær;
    • han gjekk leiaren for nær

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

  1. av lågare alder
    Døme
    • du er to år yngre enn meg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikkje gammal;
    nokså ung
    Døme
    • ei yngre kvinne;
    • la yngre krefter sleppe til
    • brukt som substantiv:
      • dei yngre var også med
  3. som utgjer i ein tidleg fase i livet
    Døme
    • eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.y.
    • Kristian Elster den yngre

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære