Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;
Eksempel
  • klynke og bære seg;
  • klynke sårt
Artikkelside

jamre seg

Betydning og bruk

Sjå: jamre
  1. ynke seg, klynke
  2. klage sin nød;
    beklage seg
Artikkelside

ynke

verb

Opphav

jamfør norrønt aumka, av aumr ‘ulykkelig’; samme opprinnelse som øm

Betydning og bruk

  1. beklage sterkt, ha medlidenhet med;
    jamfør ynkes
    Eksempel
    • han ynket de fattige
  2. mest refleksivt: jamre, klynke
    Eksempel
    • ynke seg over noe
Artikkelside

sangre

verb

Opphav

beslektet med synge

Betydning og bruk

gi en langtrukken, syngende lyd, klynke, kvinke
Eksempel
  • sangre og syte dagen lang;
  • han sangret og spilte litt på fele
Artikkelside

kvinke

verb

Opphav

norrønt kveinka

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden kvinket og ville inn
Artikkelside

pistre

verb

Opphav

av pist (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden pistrer utenfor
Artikkelside

klynk

substantiv intetkjønn

Opphav

av klynke

Betydning og bruk

klagende og jamrende lyd;
Eksempel
  • gi fra seg et klynk av smerte
Artikkelside

jamre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av jammer

Betydning og bruk

  1. gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
    Eksempel
    • jamre av smerte
  2. Eksempel
    • jamre over de høye skattene;
    • han jamrer og bærer seg bestandig

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage sin nød;
      beklage seg
Artikkelside

sutre

verb

Opphav

beslektet med sut

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • barnet sutret
  2. Eksempel
    • han går og sutrer bestandig
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klynke

klynka

verb

Opphav

frå dansk; samanheng med kløkkje

Tyding og bruk

gje frå seg klagande og jamrande lydar;
Døme
  • berre gå og klynke;
  • klynke sårt
Artikkelside

jamre seg

Tyding og bruk

Sjå: jamre
  1. ynke seg, klynke
  2. klage si naud;
    beklage seg
Artikkelside

klynk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klynke

Tyding og bruk

klagande og jamrande lyd;
Døme
  • høyre små klynk
Artikkelside

jamre

jamra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør jammer

Tyding og bruk

  1. gje frå seg gråtande eller klynkande lyd av sorg, pine eller liknande
    Døme
    • jamre av sorg
  2. Døme
    • jamre over skatten

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage si naud;
      beklage seg
Artikkelside

pistre

pistra

verb

Opphav

av pist (1

Tyding og bruk

Døme
  • hunden pistrar utanfor
Artikkelside

tutre 1

tutra

verb

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. sutre og klage;
    småskjenne;
    Døme
    • tutre på ein for noko
  2. snakke lågt;
    småskravle
Artikkelside

kvinke

kvinka

verb

Opphav

norrønt kveinka

Tyding og bruk

  1. særleg om hundar: klynke, bere seg ille
  2. om folk: sutre, klage (for småting)
Artikkelside

gniste

gnista

verb

Opphav

norrønt gnísta; av gni og gnise

Tyding og bruk

Døme
  • hunden, musa, maskinen gnistar
Artikkelside