Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp
Artikkelside

styrestang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stýristǫng

Betydning og bruk

stang til å styre en kjelke med;
Artikkelside

lukket stavelse

Betydning og bruk

stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe;
Eksempel
  • 'kjel' i kjelke er en lukket stavelse
Artikkelside

rodel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

kjelke til bruk i konkurranse i aking
Artikkelside

slodd, slodde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. harv til å knuse klumper i pløyd jord med
  2. redskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som brukes til å kjøre stein eller lignende
Artikkelside

skikjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíðkjalki

Betydning og bruk

lav og bred kjelke med ski (2, 2) til meier
Artikkelside

renn

substantiv intetkjønn

Opphav

av renne (2 og renne (3

Betydning og bruk

  1. det å renne av gårde;
    farting, springing;
    tilstrømming;
    Eksempel
    • renn på dørene;
    • et stadig renn av folk på kontoret
  2. konkurranse på ski, skøyter, kjelke eller lignende
    Eksempel
    • rennet gikk etter programmet

Faste uttrykk

  • i ett renn
    uten avbrudd;
    i ett kjør
  • i samme rennet
    samtidig
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2

Betydning og bruk

  1. bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
    Eksempel
    • åsene bærer taket
  2. aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
  3. bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside

skeleton

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke) ‘

Betydning og bruk

kjelke til bruk i spesialbygde isbaner, der utøveren ligger på magen med ansiket vendt forover
Artikkelside

ski 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skíð n

Betydning og bruk

  1. hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber eller lignende til å feste til føttene for å gå eller gli på snø
    Eksempel
    • gå på ski
  2. meie som liknar ei ski, under kjelke, fly og lignende
    Eksempel
    • en av skiene på kjelken løsnet
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp
Artikkelside

styrestong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stýri(s)stǫng

Tyding og bruk

stong til å styre ein kjelke med;
Artikkelside

kjelkeføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føre (1, 1) som eignar seg (meir eller mindre) til å bruke kjelke på
Døme
  • godt kjelkeføre
Artikkelside

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  2. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  3. tverrtre på slede;
Artikkelside

rodel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

kjelke til bruk i konkurranse i aking
Artikkelside

slodd, slodde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med slo (3

Tyding og bruk

  1. harv (1 til å knuse klumpar i pløgd jord med
  2. reiskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som blir brukt til å køyre stein eller liknande
Artikkelside

slarkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje heng godt i hop;
    Døme
    • ein slarkete kjelke;
    • slarkete leddband
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
    Døme
    • gå på ski
  2. mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det fure – la det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke
Artikkelside