Nynorskordboka
kjelke
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kjelke | kjelken | kjelkar | kjelkane |
Opphav
norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1Tyding og bruk
liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
- ake på kjelke;
- renne på kjelke
- som etterledd i ord som
- rattkjelke
- skikjelke
Faste uttrykk
- ein kjelke i vegenei hindring som dukkar opp