Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kjapp

adjektiv

Opphav

beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

rask, snar
Eksempel
  • gi et kjapt svar;
  • være kjapp på foten
  • brukt som adverb:
    • han svarer kjapt;
    • alt gikk veldig kjapt
Artikkelside

svint 2

adverb

Opphav

egentlig nøytrum av norrønt svinnr ‘rask’

Betydning og bruk

raskt, kjapt
Eksempel
  • komme seg unna fortere enn svint
Artikkelside

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • så snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

nettsøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

leting etter bestemt informasjon på internett (1) ved hjelp av en søkemotor
Eksempel
  • et kjapt nettsøk viste at det lå flere hoteller i området
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

kaste et øye på

Betydning og bruk

se kjapt og overflatisk på;
Se: kaste, øye
Eksempel
  • kaste et øye på dokumentet
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva man gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

dupper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i fotball: høyt skudd hvor ballen dupper (2 kjapt, ofte med skru (1, 2)
Eksempel
  • hun skjøt en dupper som gikk like over mål
Artikkelside

veggspill, veggspell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

i fotball: det å spille ballen kjapt fram og tilbake mellom seg (samtidig som en passerer motspiller)
Artikkelside

glefse 2

verb

Opphav

norrønt glefsa

Betydning og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Eksempel
    • hunden glefser
  2. Eksempel
    • glefse i seg maten

Faste uttrykk

  • glefse etter
    også i overført betydning: sende sinte slengord
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kjapp

adjektiv

Opphav

samanheng med kippe (2

Tyding og bruk

rask, snar
Døme
  • eit kjapt svar;
  • vere kjapp på foten
  • brukt som adverb:
    • ho reagerte kjapt;
    • huskjøpet gjekk kjapt
Artikkelside

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside

kringmælt

adjektiv

Opphav

av kring (2

Tyding og bruk

som taler snøgt, kjapt;
Artikkelside

som snarast

Tyding og bruk

ei kort stund, kjapt, i forbifarten;
Sjå: snar
Artikkelside

uppercut

substantiv hankjønn

Uttale

øpˊperkøtt

Opphav

engelsk ‘slag oppover’

Tyding og bruk

kjapt bokseslag opp mot haka
Artikkelside

trommestikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stikke til å slå på tromme med
Døme
  • føtene gjekk som trommestikker – svært kjapt
Artikkelside

svint 2

adjektiv

Opphav

eigenleg n av svinn (2

Tyding og bruk

kjapt, raskt, snøgt
Døme
  • kome seg unna fortare enn svint
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2, 1)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snar som eit lyn;
    • snar i snuinga;
    • vere snar til å oppfatte
  2. i komparativ og superlativ: heller (2
    Døme
    • det er vel snarare, snarast slik enn slik
  3. om person: hissig, brå (2, 2)
    Døme
    • vere snar av seg
  4. som adverb: om ikkje lenge
    Døme
    • dei kjem snart;
    • så snart som råd
  5. som adverb: mest, nesten
    Døme
    • eg veit snart ikkje ut eller inn

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • snart den eine og snart den andre
    stundom den eine og stundom den andre
  • snart sagt
    så godt som, nesten
  • som snarast
    ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Artikkelside

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. snappe med munnen;
    (prøve å) bite kjapt og iltert
    • hunden glefser ballen i lufta
    • glefse i seg maten

Faste uttrykk

  • glefse etter
    òg: sende sinte slengord etter (nokon)
Artikkelside
Side 1 av 2