Bokmålsordboka
dupper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dupper | dupperen | duppere | dupperne |
Betydning og bruk
særlig i fotball: høyt skudd hvor ballen dupper (2 kjapt, ofte med skru (1, 2)
Eksempel
- hun skjøt en dupper som gikk like over mål