Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kile 2

verb

Opphav

av kile (1

Betydning og bruk

drive inn en kile i noe;
feste med kiler

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    sette seg fast
    • bussen kilte seg fast under brua
  • kile seg inn
    trenge seg inn
    • hun klarte å kile seg inn blant de fem beste

kile 3

verb

Opphav

norrønt kitla

Betydning og bruk

  1. berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
    Eksempel
    • kile noen under armene
  2. framkalle en følelse av uro
    Eksempel
    • det kiler i magen

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

låse seg

Betydning og bruk

Se: låse
  1. sette seg fast;
    kile seg fast
    Eksempel
    • kjeven låste seg;
    • bilen bråbremset så hjulene låste seg
  2. bli stående fast;
    binde seg
    Eksempel
    • forhandlingene har låst seg;
    • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, skyve eller bøye med fysisk makt
    Eksempel
    • tvinge inn en kile;
    • han tvang opp døra
  2. få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske;
    bruke tvang;
    jamfør tvingende og tvungen
    Eksempel
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • hun tvang seg til å le
  3. få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
    Eksempel
    • tvinge fram et svar;
    • de tvang avgjørelsen gjennom;
    • de tvinger folk til å tilstå

Faste uttrykk

  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • tvinge seg fram
    være umulig å hindre
    • reformen vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    legge under seg
    • tvinge under seg et land

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    • sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    • bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

Nynorskordboka 33 oppslagsord

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste

kile 3

kila

verb

Tyding og bruk

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kil

Tyding og bruk

  1. reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg (1, 1) i eine enden;
    Døme
    • drive inn ein kile i sprekken
  2. i overført tyding: noko som skil
    Døme
    • slå inn ein kile i medvitet vårt
  3. noko som er forma som eit trekanta stykke
    Døme
    • sy inn ein kile i bukselinninga;
    • sjå ein kile av skodde mellom fjella
  4. bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
  5. skriftteikn i kileskrift

kilen

adjektiv

Opphav

av kile (3

Tyding og bruk

  1. var for kiling;
  2. i overført tyding: delikat (3), ømtolig (2)
    Døme
    • ein kilen situasjon

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

sekˊtor, i fleirtal sekˊtorar eller sektoˊrar

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    utsnitt av ein sirkel eller ein kile
  2. felt av lys frå fyrlykt
    Døme
    • grøn sektor
  3. kvart av fleire område som noko er delt inn i
    Døme
    • sektorane i Antarktis;
    • Berlin var delt i sektorar
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • den offentlege og den private sektoren

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

låse

låsa

verb

Opphav

norrønt læsa

Tyding og bruk

  1. stengje, feste eller sikre noko med lås (1)
    Døme
    • låse døra;
    • bommen er låst om natta;
    • ho låser alltid bilen
    • brukt som adjektiv
      • ein låst mobilskjerm
  2. lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
    Døme
    • ho låser han ut av huset;
    • vaktmeisteren låste dei inn;
    • ho låste seg ute;
    • låse ned papira i ei skuffe

Faste uttrykk

  • låse opp
    opne noko som har vore lukka eller stengt med lås (1)
    • låse opp døra;
    • ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
  • låse seg
    • setje seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremsa så hjula låste seg
    • bli ståande fast;
      binde seg
      • konflikten mellom partane har låst seg;
      • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

om norrøne forhold: fylking (1) oppstilt som ein kile