Bokmålsordboka
kile 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kile | kiler | kilte | har kilt | kil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kilt + substantiv | kilt + substantiv | den/det kilte + substantiv | kilte + substantiv | kilende |
Opphav
norrønt kitlaBetydning og bruk
- berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
Eksempel
- kile noen under armene
- framkalle en følelse av uro
Eksempel
- det kiler i magen