Bokmålsordboka
kile 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kile | kiler | kilte | har kilt | kil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kilt + substantiv | kilt + substantiv | den/det kilte + substantiv | kilte + substantiv | kilende |
Opphav
av kile (1Betydning og bruk
drive inn en kile i noe;
feste med kiler
Faste uttrykk
- kile seg fastsette seg fast
- bussen kilte seg fast under brua
- kile seg inntrenge seg inn
- hun klarte å kile seg inn blant de fem beste