Nynorskordboka
kilen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kilen | kilekilent | kilne | kilne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kilnare | kilnast | kilnaste |
Opphav
av kile (3Tyding og bruk
- var for kiling;
- i overført tyding: delikat (3), ømtolig (2)
Døme
- ein kilen situasjon