Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

karakteristikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør karakteristisk

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av typiske trekk ved noe eller noen
    Eksempel
    • gi en karakteristikk av den norske innsatsen
  2. i matematikk: helt tall i en logaritme med ti til grunntall
  3. grenseverdi for elektrisk motstand
  4. i maskinteknikk: grafisk framstilling av forholdet mellom to eller flere størrelser i en teknisk prosess
Artikkelside

merkelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Betydning og bruk

  1. lapp med påskrift om innhold, pris, adressat eller lignende;
    adresselapp
    Eksempel
    • sette merkelapp på kofferten
  2. i overført betydning: overflatisk karakteristikk
    Eksempel
    • sette merkelapp på folk
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

karakteristikum, karakteristikon

substantiv intetkjønn

Opphav

av karakteristikk

Betydning og bruk

særlig brukt i flertall: særkjenne, særtrekk
Eksempel
  • forsiktighet er et karakteristikum;
  • en tradisjon med kvenske karakteristika
Artikkelside

generell

adjektiv

Uttale

sjenerelˊl

Opphav

gjennom tysk, fra latin generalis; samme opprinnelse som general-

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi en generell orientering;
  • gi en generell karakteristikk;
  • det later til å være et generelt problem;
  • generelle drøftinger;
  • det hersket generell forvirring
  • brukt som adverb
    • rent generelt kan en si at …
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

predikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat
Artikkelside

etikett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som etikette

Betydning og bruk

  1. merkelapp som opplyser om innhold, pris, holdbarhet og lignende
    Eksempel
    • hva står det på etiketten?
    • øverst på krukken var det klistret en liten etikett;
    • sette etiketter på flaskene
  2. karakteristikk ut fra antakelser og fordommer
    Eksempel
    • være forsiktig med å sette en etikett på artisten
Artikkelside

devise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘inndeling’

Betydning og bruk

  1. kort, spøkefull karakteristikk av en person;
    valgspråk, motto på skjold, fane eller lignende
  2. sjekk eller veksel i utenlandsk valuta
Artikkelside

beskrivelse

substantiv hankjønn

Uttale

beskriˊvelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • detaljerte beskrivelser;
  • hans oppførsel trosser enhver beskrivelse;
  • stykket var over all beskrivelse kjedelig;
  • gi en beskrivelse av noe;
  • stemme med beskrivelsen
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

karakteristikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør karakteristisk

Tyding og bruk

  1. skildring av særdraga til noko eller nokon
    Døme
    • gje ein karakteristikk av personar
  2. i matematikk: heilt tal i ein logaritme med ti til grunntal
  3. grenseverdi for elektrisk motstand
  4. i maskinteknikk: grafisk framstilling av forholdet mellom to eller fleire storleikar i ein teknisk prosess
Artikkelside

merkelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Tyding og bruk

  1. lapp brukt som merke (1, 1), ofte med påskrift om innhald, pris, adressat eller liknande;
    Døme
    • setje merkelapp på pakka
  2. i overført tyding: overflatisk karakteristikk
    Døme
    • setje merkelappar på folk
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

karakteristikum, karakteristikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av karakteristikk

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: særkjenne, særdrag
Døme
  • gje nokre karakteristika ved fenomenet;
  • nevne dei fremste karakteristika ved lagidretten
Artikkelside

råke, treffe spikaren på hovudet

Tyding og bruk

òg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande;
Sjå: spikar
Artikkelside

generell

adjektiv

Uttale

sjenerelˊl

Opphav

gjennom tysk, frå latin generalis; same opphav som general-

Tyding og bruk

allmenn(gjeldande), vanleg, gjengs
Døme
  • gje ein generell karakteristikk;
  • gje ein generell kommentar;
  • eit generelt problem;
  • gå frå det spesielle til det generelle
  • brukt som adverb
    • reint generelt kan ein seie …
Artikkelside

understatement

substantiv inkjekjønn

Uttale

øndersteiˊtment

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

(for) veik karakteristikk;
(for) varsam uttrykksmåte;
Døme
  • humor med understatement
Artikkelside

treffande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av treffe

Tyding og bruk

råkande, slåande;
velplassert
Døme
  • ein treffande karakteristikk
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plass – få orden, klare opp;
      • alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle ting – allting;
      • ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))
Artikkelside

spikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med spik

Tyding og bruk

grann og kvass metallnagle eller -stift med hovud
Døme
  • slå i ein spikar;
  • tynn som ein spikar

Faste uttrykk

  • koke suppe på ein spikar
    gjere mykje ut av lite
  • råke, treffe spikaren på hovudet
    òg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande
Artikkelside
Side 1 av 2