Bokmålsordboka
særkjenne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særkjenne | særkjennet | særkjenner | særkjennasærkjennene |
Betydning og bruk
karakteriserende kjennemerke, kjennetegn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særkjenne | særkjennet | særkjenner | særkjennasærkjennene |