Bokmålsordboka
særkjenne
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et særkjenne | særkjennet | særkjenner | særkjennasærkjennene |
Betydning og bruk
karakteriserende kjennemerke;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et særkjenne | særkjennet | særkjenner | særkjennasærkjennene |