Nynorskordboka
særkjenne
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit særkjenne | særkjennet | særkjenne | særkjenna |
Opphav
av kjenne (1Tyding og bruk
karakteriserande kjennemerke;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit særkjenne | særkjennet | særkjenne | særkjenna |