Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    • gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    • bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    • være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke ut
    • tøye ut, for eksempel etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekke ut
      • møtene strekker ofte ut
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

overgi

verb

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gi opp’

Betydning og bruk

  1. oppgi, gi i fiendens hender
    Eksempel
    • festningen ble overgitt

Faste uttrykk

Artikkelside

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;
Eksempel
  • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;
Sjå: overgi
Eksempel
  • overgi seg uten motstand
Artikkelside

melde pass

Betydning og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

Eksempel
  • full militær kapitulasjon;
  • betingelsesløs kapitulasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kapitulere

kapitulera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin capitulare, opphavleg ‘setje opp i hovudpunkt’

Tyding og bruk

  1. gje seg over til fienden (på visse vilkår)
    Døme
    • regjeringshæren kapitulerte
  2. i overført tyding: gje tapt
    Døme
    • partiet vil ikkje kapitulere på dette punktet
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    • gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    • breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    • tøye ut, til dømes etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    • gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

strekkje våpen

Tyding og bruk

kapitulere;
Døme
  • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

melde pass

Tyding og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
  2. gje opp;
    Døme
    • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kapitulere

Tyding og bruk

Døme
  • militær kapitulasjon
Artikkelside

overgi, overgje, overgjeve

overgjeva

verb

Opphav

norrønt yfirgefa

Tyding og bruk

  1. gje i fiendehand;
    gje opp, over;
    • dei overgav festninga
  2. refleksivt: gje opp kampen, kapitulere
    • dei overgav seg utan motstand
Artikkelside