Avansert søk

261 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadd etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær

komme på kant med

Betydning og bruk

bli uforlikt med;
Se: kant

på en kant

Betydning og bruk

(lett) beruset;
Se: kant

på ende

Betydning og bruk

Se: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Eksempel
    • stokken ble satt på ende i jorda
  2. i fullt virvar
    Eksempel
    • sette huset på ende;
    • hele nasjonen stod på ende

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg

underkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste kant
Eksempel
  • underkanten på seilet

Faste uttrykk

  • i underkant av
    litt under
    • i underkant av tre millioner kroner;
    • prestasjonen ligger i underkant av hva en kunne vente

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat

Nynorskordboka 145 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);
einskilt fall eller kast
Døme
  • rulle kant i kant

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

innfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av innfatte

Tyding og bruk

ramme, kant eller list som innfattar noko
Døme
  • briller med svart innfatning;
  • gamle vindauge med innfatning av bly

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

underkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedre kant
Døme
  • underkanten på veggstokkane

Faste uttrykk

  • i underkant av
    litt under
    • i underkant av tusen kroner;
    • dette er i underkant av kva ein kunne forvente

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet