Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

skjæringslinje mellom to sideflater;
hjørne, spiss
Eksempel
- høvle av kantene
ytterste del eller rand
Eksempel
- kanten av stupet
smaleste side;
sideflate
Eksempel
- legge noe kant i kant;
- kassa stod på kant
strøk (4), trakt (1;
side, retning
Eksempel
- være fra en annen kant av landet;
- se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

frynsete i kanten
moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
ha skarpe kanter
være vanskelig å omgås
komme på kant med
bli uforlikt med
på en kant
(lett) beruset
på kanten
på grensen til det en kan godta eller akseptere
en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
personangrepet er på kanten

Artikkelside

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);

enkelt fall eller kast

Eksempel

rulle kant i kant

Artikkelside

kante

verb

Opphav

av kant (

Betydning og bruk

velte, ramle over ende
Eksempel
- syklisten ble lettere skadd etter at hun kantet
sette kant på
Eksempel
- kjolen var kantet med fløyel
danne kant rundt
Eksempel
- veien er kantet med lønnetrær

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

underkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste kant

Eksempel

underkanten på seilet

Faste uttrykk

i underkant av
litt under
i underkant av tre millioner kroner;
prestasjonen ligger i underkant av hva en kunne vente

Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (

Betydning og bruk

sak, anliggende
Eksempel
- sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
- jeg må snakke med deg om en ting
- forhold
  tingenes tilstand, natur;
  visse ting tyder på at han er skyldig
- fag, yrke (2
  hun kan sine ting
- i forbindelse med ubestemt pronomen:
  det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
  alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
  jeg forstår ingen (verdens) ting
gjenstand
Eksempel
- gi barna ting i stedet for omsorg
- jus: fast eiendom og løsøre
- i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

tingen i seg selv
(etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

(rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
det å slå (2, 1);
bank (3, 1), kakk (2
Eksempel
- løfte armen til slag;
- slå harde slag med en slegge;
- klokka slo ti slag;
- laksen gjorde et slag med sporden;
- et godt slag med racketen
- - bakhåndsslag
  - hammerslag
  - karateslag
det at noe eller noen blir rammet (hardt);
(ufrivillig) støt;
dunk, dask
Eksempel
- få et slag av en stokk;
- falle og få et slag i hodet
jevn dunking fra noe;
rytmisk sammentrekning
Eksempel
- hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
- bølgenes slag mot båtsiden;
- slagene i maskinen
- - heteslag
  - pulsslag
  - stempelslag
trist hendelse som skjer brått;
ulykke
Eksempel
- å bli alene er et hardt slag for mange;
- tapet var et slag for alle
plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
Eksempel
- dø av slag
- - heteslag
  - hjerneslag
  - hjerteslag
væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
militær trefning
Eksempel
- slaget ved Svolder;
- vinne et slag;
- slaget om byen
krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
Eksempel
- slaget om oppmerksomheten;
- regjeringen tapte slaget;
- han tapte slaget om gullet
enkelt omgang av spill eller lek;
parti (5)
Eksempel
- et slag bridge;
- skal vi ta et slag krokket?
brettet kant på klær;
oppslag
Eksempel
- slag på en jakke
løstsittende overplagg uten ermer
- - regnslag
bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
baut (2)
Eksempel
- båten tok et slag opp mot vinden;
- gå et slag bortover golvet
fuktighet eller væte på noe
Eksempel
- det har gått slag i sengetøyet
- - jordslag
spor (1), far (2, 1)
Eksempel
- se slag etter gaupe
brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

et slag i lufta
noe en gjør som er helt uten virkning
ha fritt slag
full handlefrihet
i slag
i god form
hun er virkelig i slag i dag;
jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
med ett slag
plutselig, brått
mellom slagene
mellom to perioder med høy aktivitet
de slappet av mellom slagene;
hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
på slaget
nøyaktig på tiden;
presis
på slaget sju åpnet døren seg
slag i slag
i tett rekkefølge
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat

Artikkelside

skulder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
aksel (1
Eksempel
- slenge frakken over skuldrene;
- være bred over skuldrene;
- det falt en tung bør fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
- jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
- - veiskulder

Faste uttrykk

få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre;
han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

som skjærer godt;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
- en skarp kniv;
- skarpe klør;
- en skarp fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
- en skarp vinkel;
- skarpe svinger
klar og tydelig;
markert
Eksempel
- skarpe ansiktstrekk;
- et skarpt fotografi;
- trekke en skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
gjennomtrengende;
blendende, sterk;
kvass (2, 2)
Eksempel
- skarp vårluft;
- en ost med skarp lukt;
- snakke med skarp stemme;
- skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Eksempel
- flate jorder med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
god
Eksempel
- ha skarpt syn;
- ha et skarpt øre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Eksempel
- hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs;
kvass (2, 5)
Eksempel
- få skarp kritikk;
- gi en skarp irettesettelse;
- være under skarp bevoktning;
- det var skarp konkurranse mellom dem
- brukt som adverb:
  se skarpt på noen
som har prosjektil
Eksempel
- skarpe skudd
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
rask, hurtig
Eksempel
- en skarp seilas;
- det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det skarpt til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø

Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
Eksempel
- rette ryggen;
- være bred over ryggen;
- hun lå på ryggen og snorket;
- sitte på ryggen av en hest
øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
Eksempel
- de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
- - fjellrygg
  - åsrygg
øverste kant eller del av noe
- - bølgerygg
  - neserygg
  - takrygg
del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
Eksempel
- boka har rød rygg med gullskrift;
- boka er knekt i ryggen
- - skinnrygg
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
- jakka hadde hull i ryggen
ryggsvømming (1)
Eksempel
- konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

bak noens rygg
uten at vedkommende vet det;
i hemmelighet
han gikk bak ledelsens rygg;
de snakket om henne bak hennes rygg;
alt skjedde bak farens rygg
bak ryggen på noen
uten at vedkommende vet det;
i hemmelighet
han gikk bak ryggen på familien;
de har gått bak ryggen på naboene;
de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
brekke ryggen
lide stor skade
de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra;
svike
ha i ryggen
kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
ha ryggen fri
- være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
- være sikret mot fysisk angrep bakfra
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
legge/sette ryggen til
hjelpe til
alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
problemet løses om alle setter ryggen til
ligge med brukket rygg
ha lidd stor skade;
være veldig redusert
industrien ligger med brukket rygg;
etter valget ligger partiet med brukket rygg
med ryggen mot veggen
uten mulighet til å trekke seg tilbake;
på siste skanse
lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
folket står med ryggen mot veggen
midt i/på ryggen
slett ikke;
midt i ræva
sport interesserer meg midt i ryggen;
prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
pisse/sleike noen oppetter ryggen
smiske for noen
han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
skyte rygg
- bli sint, vise uvilje
  hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
- krumme ryggen
sterk rygg
evne til å tåle eller orke mye
det skal sterk rygg til for å tåle dette;
hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
i denne jobben trengs det en sterk rygg
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
ta på ryggen
ta på seg noe tungt eller vanskelig
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen;
hun vender problemene ryggen
vende/snu ryggen til noen
avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte
de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
nå snur velgerne ryggen til partiet

Artikkelside

Nynorskordboka 146 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

skjeringslinje mellom to sideflater;
hjørne, spiss
Døme
- høvle kanten
ytste del eller rand
Døme
- kanten av bordet
smalaste side;
sideflate
Døme
- liggje kant i kant;
- stå på kant
strøk (4), trakt (1;
side, retning
Døme
- vere frå den kanten av landet;
- sjå seg om til alle kantar;
- eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
- kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
ha skarpe kantar
vere vanskeleg å omgåast
kome på kant med
bli usamd med;
kome i motsetnad til
på ein kant
(lett) rusa
på kanten
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
vere heilt på kanten av det forsvarlege;
graffiti som er på kanten

Artikkelside

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);

einskilt fall eller kast

Døme

rulle kant i kant

Artikkelside

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (

Tyding og bruk

velte, ramle i koll;
rulle (2, 8), kantre
setje kant på
Døme
- kåpa var kanta med skinn
danne kant rundt

Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (

Tyding og bruk

som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
som er nærmast havet
Døme
- ytste garden;
- det var ytst på kanten;
- ytste øyane;
- ytste odden;
- frå den ytste landsenden;
- det var ytst på tunga mi – eg hadde nær sagt det;
- ytste laget, skalet;
- ytste fingertuppen – del av fingertuppen lengst ute
- i religiøst mål:
  det ytste mørkeret – stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
- som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
  ytst på kanten, stupet;
  han sat ytst på benken;
  ytst ute på neset;
  ytst hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
Døme
- den ytste tida – siste tida, tida før dommedag
- om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
òg: prekær, på livet laus
Døme
- i den ytste einsemd;
- i den ytste naud
mest langtdriven;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
- til dei ytste konsekvensar;
- i sine ytste former

Faste uttrykk

den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det ytste;
utnytte noko til det ytste;
han er harmfull til det ytste

Artikkelside

underkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedre kant

Døme

underkanten på veggstokkane

Faste uttrykk

i underkant av
litt under
i underkant av tusen kroner;
dette er i underkant av kva ein kunne forvente

Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (

Tyding og bruk

sak, målemne;
problem, spørsmål;
tilhøve
Døme
- i mange, somme, visse ting;
- eg må snakke med deg om ein ting
- noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
  ho kan sine ting;
  setje tinga på plass – få orden, klare opp;
  alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
  det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst;
gjenstand, emne (1
Døme
- gje barna ting i staden for omsorg;
- berre ein daud ting;
- ha vakre ting rundt seg
i jus: fast eigedom og lausøyre
i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning, handling;
hending
Døme
- utføre store ting;
- dei venta seg store ting av han;
- oppleve fæle ting;
- det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
Døme
- det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
- på mange ting var det lett å merke at noko var gale
- noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
  sei meg ein ting: Kvar var du i går?
- einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
  det var mange ting å gle seg over i framføringa
- utveg, alternativ (1
  her er berre to ting å velje mellom
- årsak, grunn (1
  han blir rasande for den minste ting
- brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
  jordiske ting
- brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
  dette var da ein sørgjeleg ting!
- brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
  det var store ting som han tok på veg
- med attributivt pronomen:
  alle ting – allting;
  ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
tingen i seg sjølv
(etter tysk das Ding an sich (Kant))

Artikkelside

tallerk, tallerken

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tallorken, diminutiv av tallor, frå romansk, jamfør fransk tailloir; italiensk tagliere ‘spikkefjøl’

Tyding og bruk

rundt fat (1) til mat for ein enkelt person
- - desserttallerk
  - papptallerk
så mykje mat som det er plass til på ein tallerk (1)
Døme
- ete ein tallerk suppe
ting med form som rund skive
Døme
- platetallerk

Faste uttrykk

djup tallerk
tallerk med høg kant til å servere flytande el laus føde på;
suppetallerk
flat tallerk
tallerk med låg kant til å servere fast føde på
flygande tallerk
fartøy frå verdsrommet med form som ein tallerk;
ufo

Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
det å slå (2, 1);
bank (3, 1), kakk (2
Døme
- slå harde slag med ei sleggje;
- gje eit slag med knyttneven;
- klokka slo tolv slag;
- eit godt slag med racketen;
- kvalen gjorde eit slag med sporden
- - hamarslag
  - knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
(ufrivillig) kraftig støyt;
dunk, dask
Døme
- falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko;
rytmisk samandraging
Døme
- slaga i maskinen;
- høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
- hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
- - pulsslag
  - taktslag
  - trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig;
ulykke
Døme
- å bli aleine er eit hardt slag;
- det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
- han har fått slag;
- døy av slag
- - heteslag
  - hjarteslag
  - hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
militær trefning
Døme
- slaget på Stiklestad;
- vinne eit slag;
- slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
- slaget om sjåarane;
- ho vann slaget om gullet;
- opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel;
parti (5)
Døme
- eit slag krokket;
- skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
- slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
- - regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
baut (2)
Døme
- båten tok eit slag opp mot vinden;
- gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
- det har gått slag i handkleda
- - jordslag
spor (1, 1), far (2, 1)
Døme
- sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn;
kimming (2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
i ord som spikarslag

Faste uttrykk

eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet

Artikkelside

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
aksel (1, 1)
Døme
- slengje kåpa over skuldrene;
- vere brei over skuldrene;
- kike seg over skuldra
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
- jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
- - vegskulder

Faste uttrykk

få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle;
dra på akslene

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

som skjer godt;
med kvass kant eller spiss
Døme
- ein skarp kniv;
- skarpe klør
spiss, brå
Døme
- eit skarpt hjørne;
- ein skarp sving
klar og tydeleg;
markert
Døme
- skarpe andletsdrag;
- eit skarpt fotografi;
- dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
gjennomtrengjande;
blendane, sterk;
kvass (2, 2)
Døme
- skarp vårluft;
- ein ost med skarp lukt;
- ho hadde ei skarp røyst;
- ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Døme
- ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
god
Døme
- ha skarpt syn;
- ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Døme
- dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus;
kvass (2, 5)
Døme
- få skarp kritikk;
- gje ei skarp irettesetjing;
- vere under skarpt oppsyn;
- det vart ei skarp tevling
- brukt som adverb:
  sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
- skarpe skot
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
- det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø

Artikkelside

Side 1 av 15

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

kant 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kant 2II

Betydning og bruk

Eksempel

kante

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

side

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

underkant

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ting 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slag 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skulder

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skarp 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rygg

kant 1

kant 2

ting 1

slag 1

skarp 2

kant 1

kant 2

ting 1

slag 1