Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

kandidat

substantiv hankjønn

Uttale

kandidaˊt

Opphav

fra latin ‘hvitkledd’

Betydning og bruk

  1. person som søker stilling eller stiller til politisk valg
    Eksempel
    • det var fire kandidater til sjefsstillingen
  2. person med eksamen fra høyere utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen

aspirere til

Betydning og bruk

sikte mot, ønske seg, være kandidat til;
Eksempel
  • aspirere til en stilling i administrasjonen

i siste sekund

Betydning og bruk

så vidt tidsnok;
Se: sekund
Eksempel
  • hun trakk seg som kandidat i siste sekund

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Eksempel
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kandidat (3) som har strøket eller sannsynlig vil stryke til eksamen

stemmetillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg til personstemmer som en kandidat i et kommunevalg har fått på forhånd av eget parti, ofte 25 % av stemmene som partiet får

ordførerkandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kandidat

substantiv hankjønn

Uttale

kandidaˊt

Opphav

frå latin ‘kvitkledd’

Tyding og bruk

  1. person som søkjer stilling eller stiller til politisk val
    Døme
    • kandidat til sjefsstillinga;
    • kandidat til Stortinget
  2. person med eksamen frå høgare utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen

sjølvgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å tvile på;
Døme
  • han var ein sjølvgjeven kandidat til leiarstillinga;
  • ho måtte slutte av sjølvgjevne grunnar;
  • svara var sjølvgjevne

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet

stemmetillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg til personstemmer som ein kandidat i eit kommuneval har fått på førehand av eige parti, ofte 25 % av stemmene som partiet får

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kandidat (3) som har stroke eller truleg stryk til eksamen

ordførarkandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

presidentkandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kandidat (1) til å bli vald til president (1)