Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

kandidat

substantiv hankjønn

Uttale

kandidaˊt

Opphav

fra latin ‘hvitkledd’

Betydning og bruk

  1. person som søker stilling eller stiller til politisk valg
    Eksempel
    • det var fire kandidater til sjefsstillingen
  2. person med eksamen fra høyere utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ eller gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
    Eksempel
    • det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen slenger
  2. personstemme på en kandidat overført fra en annen valgliste
    Eksempel
    • politikeren fikk mange kumuleringer og slengere i valget
  3. person som går og slenger;
Artikkelside

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kandidat (3) som har strøket eller sannsynligvis vil stryke til eksamen eller annen prøve
Artikkelside

stortingskandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kandidat (1) til Stortinget
Artikkelside

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

aspirere til

Betydning og bruk

sikte mot, ønske seg, være kandidat til;
Eksempel
  • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

i siste sekund

Betydning og bruk

så vidt tidsnok;
Se: sekund
Eksempel
  • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
Artikkelside

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Eksempel
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

kandidat

substantiv hankjønn

Uttale

kandidaˊt

Opphav

frå latin ‘kvitkledd’

Tyding og bruk

  1. person som søkjer stilling eller stiller til politisk val
    Døme
    • kandidat til sjefsstillinga;
    • kandidat til Stortinget
  2. person med eksamen frå høgare utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kandidat (3) som har stroke eller truleg stryk til eksamen eller anna prøve
Artikkelside

segle opp

Tyding og bruk

ha framgang;
bli (meir) kjend og populær;
Sjå: segle
Døme
  • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
Artikkelside

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. gå;
    Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside

sjølvgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å tvile på;
Døme
  • han var ein sjølvgjeven kandidat til leiarstillinga;
  • ho måtte slutte av sjølvgjevne grunnar;
  • svara var sjølvgjevne
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside

ordførarkandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside