Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

juks

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin jocus ‘spøk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fare med juks og bedrag
  2. dårlig arbeid, skrap (2)
    Eksempel
    • dette er skikkelige varer, ikke noe juks
Artikkelside

jukse 2

verb

Betydning og bruk

fiske med jukse (1
Artikkelside

jukse 3

verb

Opphav

av juks

Betydning og bruk

  1. snyte, narre, bedra;
    Eksempel
    • jukse og bedra;
    • jukse i kortspill;
    • jukse på eksamen;
    • de jukset til seg penger
  2. forenkle for å komme lettvint til et resultat
    Eksempel
    • han jukser litt med maten
Artikkelside

opprulling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rulle eller brette opp noe
    Eksempel
    • opprullingen av markisen
  2. i overført betydning: avsløring
    Eksempel
    • opprullingen av en skandale med omfattende juks
Artikkelside

narrespill, narrespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. morsomt skuespill spilt av narrer
  2. uærlig oppførsel;
    lureri, juks
    Eksempel
    • det hele var bare et narrespill for å lure fra dem pengene
Artikkelside

jukser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);
Artikkelside

juksemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering
Artikkelside

fjusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fyke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bli tatt i fjusk
  2. dårlig arbeid;
Artikkelside

fusk

substantiv intetkjønn

Opphav

se fuske

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bli grepet i fusk;
    • fare med fusk;
    • fusk og fanteri;
    • sitatfusk, valgfusk
  2. dårlig arbeid, slurv
Artikkelside

bedrag

substantiv intetkjønn

Uttale

bedraˊg

Betydning og bruk

  1. det å bedra (1);
    svik, snyteri, narring
    Eksempel
    • løgn og bedrag;
    • juks og bedrag;
    • en film om svik og bedrag
  2. falsk forestilling;
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

juks

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin jocus ‘spøk, skjemt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med juks
  2. dårleg arbeid, skrap (2)
    Døme
    • selje noko juks
Artikkelside

jukse 2

juksa

verb

Tyding og bruk

fiske med jukse (1
Artikkelside

jukse 3

juksa

verb

Opphav

av juks

Tyding og bruk

  1. snyte, narre, lure;
    Døme
    • jukse på eksamen;
    • dei juksa til seg pengar;
    • jukse nokon på prisen
  2. forenkle for å kome lettvint til eit resultat
    Døme
    • han juksar litt med sausen
Artikkelside

mistenkjeleg, mistenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev grunn til mistanke;
Døme
  • mistenkjeleg åtferd
  • brukt som adverb:
    • dette minner mistenkjeleg om juks;
    • det vart mistenkjeleg stilt på barnerommet
Artikkelside

narrespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. morosamt skodespel spela av narrar
  2. uærleg oppførsel;
    lureri, juks
    Døme
    • skulde ein politikar for å ha drive eit narrespel før valet
Artikkelside

juksar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som fer med juks (1);
Artikkelside

juksemakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

person som fer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemakar pipelort
    (frå barneregle) person som juksar
    • tryllekunstnaren vart avslørt som juksemakar pipelort
Artikkelside

fusk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fuske

Tyding og bruk

  1. det å fuske (1);
    Døme
    • bli teken i fusk;
    • fusk og fanteri
  2. dårleg arbeid, slurv;
    dårleg ting, skrap;
Artikkelside

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket
Artikkelside

svindel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av svindle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svindel med offentlege midlar
  2. bløff, fusk og fant, juks
    Døme
    • heile tiltaket var berre svindel
Artikkelside
Side 1 av 2