Bokmålsordboka
jukse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jukse | jukser | juksa | har juksa | juks! |
| jukset | har jukset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| juksa + substantiv | juksa + substantiv | den/det juksa + substantiv | juksa + substantiv | juksende |
| jukset + substantiv | jukset + substantiv | den/det juksede + substantiv | juksede + substantiv | |
| den/det juksete + substantiv | juksete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fiske med jukse (1