Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg
Artikkelside

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Betydning og bruk

Eksempel
  • irregulær overvåking av norske borgere

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper
Artikkelside

iridium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnbue’

Betydning og bruk

sølvhvitt, hardt metallisk grunnstoff med atomnummer 77;
kjemisk symbol Ir
Artikkelside

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Betydning og bruk

  1. som strir mot fornuften;
  2. som ikke kan uttrykkes i hele tall eller brøker;
    til forskjell fra rasjonal (2)
    Eksempel
    • irrasjonale faktorer;
    • irrasjonalt tall
Artikkelside

irreversibel

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reversibel

Betydning og bruk

som ikke kan vendes;
som bare går i én retning;
motsatt reversibel
Eksempel
  • skadevirkningene er irreversible;
  • en irreversibel prosess
Artikkelside

irrelevans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og relevans

Betydning og bruk

det å være irrelevant;
mangel på tilknyting til hovedsaken
Artikkelside

irreal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og real (3

Betydning og bruk

ikke real (3, uvirkelig, irreell
Artikkelside

irrasjonalitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og rasjonalitet

Betydning og bruk

det å være fornuftsstridig
Artikkelside

irreell

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reell

Betydning og bruk

Artikkelside

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Tyding og bruk

Døme
  • irregulær krigføring i det okkuperte Noreg

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta
Artikkelside

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 77;
kjemisk symbol Ir
Artikkelside

irrelevans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og relevans

Tyding og bruk

det å vere irrelevant;
skort, mangel på tilknyting til hovudsaka
Artikkelside

irreduktibel

adjektiv

Opphav

av latin ir- og reducere ‘føre attende’; jamfør ir-

Tyding og bruk

særleg i matematikk: som ikkje kan reduserast eller løysast opp i faktorar
Artikkelside

irreell

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reell

Tyding og bruk

Artikkelside

irrasjonalitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og rasjonalitet

Tyding og bruk

det å vere fornuftsstridig
Artikkelside

irregularitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og regularitet

Tyding og bruk

det å vere irregulær;
det å ikkje vere regelbunden
Artikkelside

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Tyding og bruk

  1. som strir mot fornufta;
  2. som ikkje kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    til skilnad frå rasjonal (2)
    Døme
    • irrasjonal funksjon;
    • irrasjonalt tal
Artikkelside
Side 1 av 2