Nynorskordboka
iridium
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit iridium | iridiumet | iridium | iridiuma |
Opphav
nylatin; av gresk iris ‘regnboge’Tyding og bruk
sølvkvitt, særs hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) i platinagruppa med atomnummer 77; kjemisk symbol Ir