Bokmålsordboka
irreduktibel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| irreduktibel | irreduktibelt | irreduktible | irreduktible |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| irreduktiblere | irreduktiblest | irreduktibleste |
Opphav
av latin ir- og reducere ‘føre tilbake’; jamfør ir-Betydning og bruk
særlig i matematikk: som ikke kan reduseres eller løses opp i faktorer