Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

intrigant 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

intrigant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigere

Betydning og bruk

som lager intriger, bruker knep
Artikkelside

intrigemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som (ofte) lager intriger;
Artikkelside

beregnende

adjektiv

Uttale

beregˊnende

Opphav

av beregne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slu og beregnende fyr
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

intrigant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

intrigant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigere

Tyding og bruk

som lagar intrigar, bruker knep
Artikkelside

bereknande

adjektiv

Uttale

berekˊnande

Opphav

av berekne

Tyding og bruk

Døme
  • ein slu og bereknande fyr
Artikkelside

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Tyding og bruk

brukt i adjektiv som fortel om veremåte;
Artikkelside

-ant 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som -ant (2; jamfør -ent (1

Tyding og bruk

suffiks brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap;
Artikkelside

intrigemakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

person som (ofte) lagar intrigar;
Artikkelside