Bokmålsordboka
intrigant 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en intrigant | intriganten | intriganter | intrigantene |
Betydning og bruk
intrigant (2 person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en intrigant | intriganten | intriganter | intrigantene |