Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang
Artikkelside

trombone

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av tromba ‘trompet’; beslektet med tromme (1

Betydning og bruk

messingblåseinstrument der en endrer tonehøyden ved å trekke en bevegelig del av instrumentet ut eller inn;
Artikkelside

idiofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Betydning og bruk

som klinger i seg selv, for eksempel om instrument der lyden kommer av vibrasjon i selve instrumentet
Artikkelside

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-tallet
  3. musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette
Artikkelside

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
  2. sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
    jamfør blåsebelg og smiebelg
    Eksempel
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
    Eksempel
    • belgen på et orgel;
    • dra belgen på trekkspillet
  4. noe som ligner en belg (2)
    Eksempel
    • belgen på et gammelt fotografiapparat
  5. kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
  7. midtstykke i en trål (1
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

trekkbasun

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

basun (2) der ein endrar tonehøgda med å dra ein rørleg del av instrumentet fram eller attende;
Artikkelside

trombone

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av tromba ‘trompet’; samanheng med tromme (1

Tyding og bruk

messingblåseinstrument der ein endrar tonehøgda med å dra ein rørleg del av instrumentet ut eller inn;
Artikkelside

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Tyding og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
  2. sekkforma reiskap brukt til å puste luft på elden for å auke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
    Døme
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
    Døme
    • belgen på eit orgel;
    • dra belgen på trekkspelet
  4. noko som liknar ein belg (2)
    Døme
    • belgen på eit gammalt fotografiapparat
  7. midtstykke i ein trål
Artikkelside

idiofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Tyding og bruk

som kling i seg sjølv, til dømes om instrument der lyden kjem av vibrasjon i sjølve instrumentet
Artikkelside

reagere

reagera

verb

Opphav

av latin reagere ‘verke tilbake’

Tyding og bruk

  1. handle eller endre seg på ein viss måte som følgje av påverknad
    Døme
    • reagere raskt på ei oppmoding;
    • reagere positivt
  2. bli påverka eller påverke
    Døme
    • instrumentet reagerer på signal;
    • klor reagerer med dei fleste metalla
  3. Døme
    • reagere allergisk
Artikkelside

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-talet
  3. musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette
Artikkelside

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang
Artikkelside