Bokmålsordboka
skolm
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skolm | skolmen | skolmer | skolmene |
| hunkjønn | ei/en skolm | skolma | ||
Opphav
jamfør norrønt skǫlm ‘kvist av noe som er kløyvd’, egentlig ‘noe som er delt i to’Betydning og bruk
- frøbelg, frøhus
Eksempel
- erteskolm
- skall, for eksempel på hummer