Bokmålsordboka
trombone
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trombone | trombonen | tromboner | trombonene |
Opphav
italiensk av tromba ‘trompet’; beslektet med tromme (1Betydning og bruk
messingblåseinstrument der en endrer tonehøyden ved å trekke en bevegelig del av instrumentet ut eller inn;