Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

inndeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn eller bli inndelt
    Eksempel
    • en inndeling i klasser
  2. måte noe er delt inn på
    Eksempel
    • kartet viser inndelingen av norske dialekter
Artikkelside

rike

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredømme, makt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Norge er et fritt rike
  2. i overført betydning: tenkt område
    Eksempel
    • i fantasiens rike;
    • barndommens rike;
    • Guds rike
  3. i biologi: høyeste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Eksempel
    • vi regner med riker også for sopp og bakterier

Faste uttrykk

  • det tredje rike
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
Artikkelside

paragraf

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av para- og -graf, opprinnelig ‘tilleggstegn’ som markerer nytt avsnitt

Betydning og bruk

avsnitt (1) eller inndeling i lov(samling), traktat eller annet dokument, markert med paragraftegn
Eksempel
  • paragraf 100 i Grunnloven omhandler ytringsfriheten

Faste uttrykk

  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • sovende paragraf
    paragraf som ikke blir håndhevet i praksis
Artikkelside

typologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder typologi;
som gjelder inndeling i typer
Eksempel
  • typologiske beskrivelser
Artikkelside

typologisere

verb

Opphav

av typologi

Betydning og bruk

foreta en vitenskapelig inndeling i typer
Eksempel
  • museet skal typologisere gjenstandene
Artikkelside

typologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør type (1 og -logi

Betydning og bruk

  1. vitenskap som dreier seg om inndeling og systematisering av ulike fenomener eller materialer (for eksempel planter eller språk) i bestemte typer;
    metode til å dele inn i typer (for eksempel i arkeologi)
    Eksempel
    • en typologi over samfunnsformer
  2. i teologi: fortolkning av hendelser i Det gamle testamentet som forbilde for hendelser i Det nye testamentet
Artikkelside

kompasstrek, kompass-strek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strek i kompassrose som viser inndeling i grader
Eksempel
  • det er vanlig med 32 kompasstreker
Artikkelside

skjematisere

verb

Betydning og bruk

  1. ordne i skjema
  2. resonnere, framstille skjematisk;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en skjematisert inndeling
Artikkelside

kapittelinndeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • temaet i boka gjenspeiler seg i kapittelinndelingen
Artikkelside

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av disponere

Betydning og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
    Eksempel
    • en klar disposisjon;
    • moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
  2. (fri) rådighet
    Eksempel
    • stille til disposisjon;
    • stå til disposisjon for noen
  3. det å disponere (2) over noe;
    Eksempel
    • gjøre sine disposisjoner;
    • bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
  4. det å være disponert for noe
    Eksempel
    • ha disposisjon for en sykdom;
    • forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

inndeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn eller bli inndelt
    Døme
    • inndeling av deltakarane etter alder
  2. Døme
    • kartet syner inndelinga av målføra
Artikkelside

rike 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredøme, makt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regelen gjeld for heile riket
  2. i overført tyding: tenkt område
    Døme
    • gjeste riket til villreinen;
    • Guds rike
  3. i biologi: høgste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Døme
    • ein reknar med rike også for sopp og bakteriar

Faste uttrykk

  • det tredje riket
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?
Artikkelside

paragraf

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av para- og -graf, opphavleg ‘tilleggsteikn’ som markerer nytt avsnitt

Tyding og bruk

avsnitt eller inndeling i lov(samling), traktat eller anna dokument, markert med paragrafteikn
Døme
  • paragraf 100 i Grunnlova omhandlar ytringsfridomen

Faste uttrykk

  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • sovande paragraf
    paragraf i lova som ikkje blir nytta i praksis
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

typologisere

typologisera

verb

Opphav

av typologi

Tyding og bruk

gjere ei vitskapleg inndeling i typar
Døme
  • klassifisere og typologisere eit materiale
Artikkelside

typologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld typologi;
som gjeld inndeling i typar
Døme
  • typologiske skilnader
Artikkelside

typologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør type (1 og -logi

Tyding og bruk

  1. vitskap som gjeld inndeling og systematisering av ulike fenomen eller materiale (til dømes planter eller språk) i visse typar;
    metode til å dele inn i typar (til dømes i arkeologi)
    Døme
    • ein typologi over morfologiske system
  2. i teologi: tolking av hendingar i Det gamle testamentet som førebilete for hendingar i Det nye testamentet
Artikkelside

taksonomisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld taksonomi
Døme
  • taksonomiske modellar;
  • ei taksonomisk inndeling av planter og dyr i slekter og artar
Artikkelside

kompasstrek, kompass-strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

strek i kompassrose som syner inndeling i grader
Døme
  • det er vanleg med 32 kompasstrekar
Artikkelside

gradasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘trinn’

Tyding og bruk

det å gradere;
inndeling i grader;
stegvis auke eller stiging
Artikkelside
Side 1 av 3