Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
i vinden
Betydning og bruk
populær
;
Se:
vind
Artikkelside
standart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
standard
(
1
I)
Betydning og bruk
militær
fane
(1)
;
banner
(1)
Eksempel
standartene blafret i vinden
Artikkelside
bølge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bølge
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege seg i bølger
Eksempel
det
bølger
på fjorden
brukt som
adjektiv
:
et
bølgende
hav
være i urolig bevegelse
Eksempel
kornåkeren
bølger
i vinden
;
spillet
bølget
fram og tilbake på midtbanen
;
følelsene
bølget
gjennom henne
Artikkelside
pose seg
Betydning og bruk
svulme
;
Se:
pose
Eksempel
seilet poser seg ut i vinden
Artikkelside
pose
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
pose
(
1
I)
Betydning og bruk
danne poser
;
slå folder
Eksempel
kjolen
poser
i ryggen
Faste uttrykk
pose seg
svulme
seilet poser seg ut i vinden
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
snu kappa etter
vinden
–
se
kappe
(
1
I
, 1)
;
ha, få
vind
i seilene
–
ha, få framgang
;
sterk, hard
vind
;
svak, mild, flau
vind
;
rask som en
vind
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
legge båten opp mot
vinden
;
ha
vinden
i ryggen, i siden
;
vinden
blåser, står (på) fra nord
;
kaste
vind
, mot
vind
;
sønna
vind
, vesta
vind
, norda
vind
, østa
vind
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
ta etter
vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
populær
(1)
,
in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside
tørke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurka
, av
tørr
Betydning og bruk
fjerne væske fra
;
gjøre
tørr
(1)
;
tørre
(
1
I)
Eksempel
tørke håret
;
de tørker fisk i store mengder
;
hun tørket seg i ansiktet med håndkleet
brukt som
adjektiv
:
tørket kjøtt
fjerne (med klut
eller lignende
)
Eksempel
tørke tårene
;
tørke
støv
miste væskeinnholdet
;
bli tørr
Eksempel
tøyet
tørker
fort i vinden
;
malingen
tørker
sent
Faste uttrykk
tørke fliret av
få noen til å bli alvorlig
tørk av deg fliret!
tørke inn
bli tørr
bekken tørker inn om sommeren
tørke opp
gjøre tørr
tørke opp etter oppvaksen
;
tørk opp etter deg!
tørke over
vaske lett
;
fjerne støv eller skitt
tørke til
slå, klaske
tørke til noen
tørke ut
bli tørr eller tørrlagt
elva har tørket ut
;
sola tørker ut huden
Artikkelside
svinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
svinge
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege noe i bue
Eksempel
svinge
sverdet
;
hun
svingte
øksa
;
han
svinger
armene langs siden
føre noe i en ny retning
;
endre retning
;
snu, dreie, vende
Eksempel
svinge
båten rundt
;
båten svingte rundt neset
;
bilen svingte opp foran døra
;
svinge
rundt på hælen
;
svinge
på rattet
bevege seg fram og tilbake
Eksempel
pendelen
svinger
;
grenene svingte i vinden
veksle mellom ulike tilstander
;
variere
(1)
Eksempel
prisene svingte sterkt
;
svinge
mellom håp og fortvilelse
;
folkemeningen
svinger
igjen
brukt som
adjektiv
:
svingende priser
;
svingende humør
om
musikk
: ha rytmisk driv
Eksempel
bandet fikk det til å
svinge
;
musikken
svinger
til tider riktig bra
brukt som
adjektiv
:
svingende jazz
;
svingende
pianospill
i overført betydning
: være preget av driv og intensitet
Eksempel
en roman det svinger skikkelig av
brukt i ed
Eksempel
ha deg ut, for
svingende
!
Faste uttrykk
svinge seg
dreie seg rundt
;
danse
svinge
seg i dansen
slenge seg i en bue
svinge
seg fra gren til gren
;
svinge
seg over gjerdet
bukte seg
;
gå i svinger
stien svinger seg oppover mot fjellet
svinge seg opp
komme seg opp i en høyere posisjon
svinge
seg opp til velstand
;
hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
;
slå
seg fordervet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke
eller lignende
;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
bli
slått
av en ulykke
;
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
sprenge, trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
;
viseren slo ut
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
,
trolig
påvirket av
II slenge
,
egentlig
samme opprinnelse som
II slynge
Betydning og bruk
intransitivt
:
bevege seg hit og dit
Eksempel
henge og
slenge
;
døra stod og slang i vinden
slingre
sleden slang hit og dit
slentre
,
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
gå og
slenge
–
også: ikke ha noe å gjøre
;
han slang innom av og til
forekomme, dukke opp
det kunne
slenge
en turist av og til
;
papirene lå og slang
–
lå uryddig, spredt
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
i vinden
Tyding og bruk
populær, omtykt
;
Sjå:
vind
Artikkelside
standart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
standard
(
1
I)
Tyding og bruk
militær
fane
(1)
;
banner
(1)
Døme
standartane blafra i vinden
Artikkelside
vindtørke
,
vindturke
vindtørka, vindturka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tørke
(
3
III
, 1)
i vinden
Døme
vindtørka fisk, saueribber
Artikkelside
pose seg
Tyding og bruk
svelle
;
Sjå:
pose
Døme
seglet posar seg ut i vinden
Artikkelside
pose
2
II
posa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
pose
(
1
I)
Tyding og bruk
svelle, stå ut
Døme
kjolen posar i ryggen
Faste uttrykk
pose seg
svelle
seglet posar seg ut i vinden
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå nord
;
vinden står (på) frå vest
;
ha vinden i ryggen, i sida
;
leggje båten opp i vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
snar som ein vind
;
mild, veik, flau vind
;
hard, sterk vind
;
ha vind i segla
–
òg: ha framgang
;
snu kappa etter vinden
–
sjå
kappe
(
2
II)
òg i
samansetningar
som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnavind
vestavind
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
ta etter vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside
tørke
3
III
,
turke
3
III
tørka, turka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
;
av
tørr
Tyding og bruk
fjerne væske ut av
;
gjere
tørr
(1)
Døme
tørke klede
;
han tørkar hendene på buksene
;
ho tørka seg i andletet med handduken
brukt som adjektiv:
tørka kjøt
fjerne (med klut
eller liknande
)
Døme
tørke
tårer
;
han tørkar støv
;
ho har tørka av bordet
miste væskeinnhald
;
bli tørr
Døme
kleda tørkar lett i vinden
;
målinga tørkar seint
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
tørk av deg fliret!
tørke inn
bli tørr eller tørrlagd
bekken tørkar inn om sommaren
;
epla har tørka inn
tørke opp
gjere tørr
;
fjerne væte
tørke opp etter oppvasken
;
han tørkar opp kaffisølet
tørke over
vaske lett
;
fjerne støv eller skit
tørke til
slå, klaske
tørke til nokon
tørke ut
bli tørr eller tørrlagt
elva har tørka ut
;
sola tørkar ut huda
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
flagre
flagra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
flǫgra
;
samanheng
med
flagg
Tyding og bruk
røre seg snøgt, lett og bølgjande i lufta
;
blafre
(2)
;
vifte
(
2
II
, 2)
Døme
flagre av garde
;
håret flagrar i vinden
;
ei marihøne flagra i graset
brukt som adjektiv
flagrande hår
;
eit rosa, flagrande skjørt
Faste uttrykk
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100