Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
186 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

i tillegg

Betydning og bruk

  1. som noe ekstra;
    ved siden av
    Eksempel
    • renter og omkostninger kommer i tillegg
  2. dessuten, attpåtil
    Eksempel
    • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig
Artikkelside

ytterligere

adjektiv

Opphav

av ytterlig

Betydning og bruk

som kommer i tillegg til det som allerede framgår i konteksten;
enda flere eller mer;
Eksempel
  • hun hadde ingen ytterligere kommentarer;
  • kontakt arrangør for ytterligere opplysninger om arrangementet
  • brukt som adverb:
    • hun vil prøve å redusere forbruket sitt ytterligere;
    • situasjonen vil bli ytterligere forverret om ikke hjelpen kommer straks;
    • jeg åt to pølser først, før jeg forsynte meg med ytterligere to
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

så vel som

Betydning og bruk

like fullt som;
i tillegg til;
Se: vel
Eksempel
  • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
  • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
Artikkelside

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det krever ekstra påpasselighet
    • brukt som adverb:
      • ekstra god kvalitet;
      • er det noe ekstra på ferde?
    • brukt som substantiv:
      • det lille ekstra
  2. i tillegg
    Eksempel
    • du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
    • et ekstra ullteppe;
    • ta en ekstra kopi
    • brukt som adverb:
      • det må en betale ekstra for;
      • ta en kopi ekstra
Artikkelside

toroms 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig som består av to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken;
Eksempel
  • en toroms på 50 kvadratmeter
Artikkelside

på toppen

Betydning og bruk

i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig);
Se: topp
Eksempel
  • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
  • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
  • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
Artikkelside

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
    Eksempel
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen lå i hvite topper;
    • de festet en stor stjerne i toppen av treet;
    • på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
  2. samling av hår eller fjær på hode til menneske eller dyr
    Eksempel
    • håret var satt opp i en topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
  4. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • hun er kvikk i toppen
  5. øverste sjikt i en rangering, et hierarki eller lignende
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. høyeste grad av noe;
    Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august;
    • spilleren gav seg da hun var på toppen;
    • toppen er nådd, fra nå går alt nedover;
    • dette er toppen av hva man skal finne seg i
  7. brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • ligge på topp
    være blant de beste
    • boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker;
    • Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • til topps
    helt til toppen av noe;
    helt opp
    • heise flagget til topps;
    • vi gikk helt til topps før vi tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likeste av noe;
    det beste, det som kommer til slutt
    • konserten var toppen av kransekaka;
    • toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

utenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. forbi på avstand;
    i en bue rundt;
    omkring, rundt
    Eksempel
    • kjøre utenom den verste trafikken;
    • seile utenom skjæret
  2. i overført betydning: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle eller lignende
    Eksempel
    • en løser ikke problemene ved å gå utenom dem
  3. på utsiden av en bygning, et avgrenset område eller lignende;
    Eksempel
    • et sosialt liv utenom hjemmet
  4. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema eller lignende;
    Eksempel
    • jakt utenom sesongen;
    • utenom arbeidstiden
  5. i tillegg til;
    ved siden av;
    bortsett fra
    Eksempel
    • det kom et par gjester utenom de innbudte;
    • få 200 kroner utenom den ordinære betalingen;
    • alle stemte for, utenom lederen
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i bue rundt eller forbi
    Eksempel
    • han gikk i en stor bue utenom

Faste uttrykk

  • ikke til å komme utenom
    ikke mulig å unngå
    • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
  • ingen vei utenom
    ingen måte å unngå noe på
  • noe utenom det vanlige
    noe sjeldent;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

på si

Betydning og bruk

utenom, i tillegg;
Se: på, si
Eksempel
  • ha en elsker på si;
  • gjøre noe på si
Artikkelside

Nynorskordboka 92 oppslagsord

i tillegg

Tyding og bruk

Sjå: tillegg
  1. som noko ekstra;
    ved sida av
    Døme
    • moms kjem i tillegg
  2. dessutan, attpåtil
    Døme
    • ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

ytterlegare

adjektiv

Opphav

av ytterleg

Tyding og bruk

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Døme
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

så vel som

Tyding og bruk

like fullt som;
i tillegg til;
Sjå: vel
Døme
  • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
  • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
Artikkelside

omfram 2, omframt

preposisjon

Opphav

same opphav som omfram (1

Tyding og bruk

  1. ikkje medrekna, i tillegg, utanom
    Døme
    • ha kosten omfram løna
  2. brukt som adverb: attpå, dessutan, ekstra
    Døme
    • han fekk meir omfram
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
    Døme
    • omfram fin
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

toroms 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken;
Artikkelside

toromsleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken;
Døme
  • toromsleilegheitene var populære
Artikkelside

på toppen

Tyding og bruk

i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg);
Sjå: topp
Døme
  • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
  • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
  • på toppen kjem 25 % skatt
Artikkelside