Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
442 treff
Bokmålsordboka
218
oppslagsord
i gang
Betydning og bruk
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
;
Se:
gang
Eksempel
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
Artikkelside
stoppeklokke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stoppe
(
2
II)
Betydning og bruk
klokke brukt til å ta tiden med,
for eksempel
i idrettskonkurranser, og som lett kan settes i gang, stoppes og nullstilles
Artikkelside
i samme slengen
Betydning og bruk
med det samme en er i gang
;
på én gang
;
samtidig
;
Se:
sleng
Eksempel
når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slenge
(
2
II)
Betydning og bruk
slengende bevegelse
;
kast, sving
Eksempel
gjøre en
sleng
med foten
;
få
sleng
på bilen i en sving
karakteristisk stil
Eksempel
hun har en egen
sleng
på navnetrekket
om bukse: ekstra vidde nede i beinet
;
jamfør
slengbukse
Eksempel
bruke bukser med
sleng
innskudd
(2)
,
omkved
(1)
som etterledd i ord som
ettersleng
mellomsleng
Faste uttrykk
få sleng på noe
få skikk på noe
;
få dreis på noe
nå begynner vi å få sleng på sakene
i samme slengen
med det samme en er i gang
;
på én gang
;
samtidig
når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside
tyvstarte
,
tjuvstarte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett
: starte før startskuddet
eller
kommandoordet er gitt
i overført betydning
: begynne med
eller
sette noe i gang før tiden
Eksempel
tyvstarte
med å offentliggjøre budsjettframlegget
Artikkelside
spill
2
II
,
spell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
3
III)
Betydning og bruk
urolig bevegelse
;
veksling
Eksempel
nordlysets
spill
;
høstfjellets
spill
av farger
som etterledd i ord som
minespill
livlig virksomhet
Eksempel
kreftenes frie
spill
lek
(
1
I
, 1)
Eksempel
et
spill
med ord
sammentreff
(2)
Eksempel
et
spill
av tilfeldigheter
organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
Eksempel
dommeren satte
spillet
i gang
;
laget viste godt
spill
;
ballen er ute av
spill
som etterledd i ord som
angrepsspill
ballspill
sett med kort, brikker
eller lignende
til å spille med
Eksempel
sjakk er et spill hvor en må tenke mye
som etterledd i ord som
dataspill
kortspill
puslespill
musikk
(1)
frambrakt på
instrument
(3)
som etterledd i ord som
felespill
klaverspill
aktivitet der en satser penger
eller lignende
i håp om fortjeneste
Eksempel
tape penger i spill
som etterledd i ord som
hasardspill
lykkespill
paringslek
Eksempel
det er forbudt å skyte tiur på spill
skuespill
(2)
Eksempel
spillet
på scenen var av ypperste klasse
tilgjorthet
Eksempel
det er bare
spill
fra hans side
enkelt parti, omgang av
spill
(
2
II
, 6)
Eksempel
vinne første
spillet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspill
trekkspill
teaterstykke
som etterledd i ord som
lystspill
musikkspill
skuespill
Faste uttrykk
avtalt spill
hemmelig avtale til egen fordel
drive sitt spill med noen
drive ap med noen
;
holde noen for narr
fritt spill
spillerom
ha fritt spill
;
gi fritt spill
;
kommersielle krefter får fritt spill
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
sette på spill
risikere å tape eller miste
sette æren på spill
sette ut av spill
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
slå spillet over ende
brått avbryte noe
spill for galleriet
falsk
eller
hyklersk
opptreden brukt for å gjøre andre til lags
høringen var et spill for galleriet
;
tomme ord og spill for galleriet
stå på spill
være i fare for å gå tapt
store beløp kan stå på spill
Artikkelside
stratifisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
stratum
‘lag’
Betydning og bruk
blande eller legge frø lagvis i fuktig sand, jord
eller
torv for å sette i gang påskynde spiring
dele i noenlunde ensartede klasser
Artikkelside
straks
3
III
adverb
Opphav
fra
lavtysk
av
strak
Betydning og bruk
ikke så lang fra
;
like, tett
Eksempel
huset lå
straks
bortenfor
med en gang
;
uten opphold
;
umiddelbart
Eksempel
straks
etter gikk vi
;
dette var
straks
bedre
;
han sa ikke noe
straks
;
gå i gang
straks
om et øyeblikk
Eksempel
klokka er
straks
ti
brukt
som adjektiv
: med det samme
;
omgående
Eksempel
straks
levering
Artikkelside
nekting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
nektelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
nekte
(1)
;
nektende utsagn
;
avslag
(2)
Eksempel
de har satt i gang en aksjon med nekting av overtidsarbeid
i grammatikk
: nektende ord
eller
partikkel,
for eksempel
ikke
og
u-
(
2
II)
Artikkelside
utløser
,
utløyser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mekanisme som løser ut, setter i gang eller får til å fungere
;
jamfør
utløse
(1)
Eksempel
utløseren på kameraet
Artikkelside
Nynorskordboka
224
oppslagsord
i gang
Tyding og bruk
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
;
Sjå:
gang
Døme
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
stoppeklokke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stoppe
(
3
III)
Tyding og bruk
klokke brukt til å ta tida med,
til dømes
i idrettskonkurransar, og som lett kan setjast i gang, stoppast og nullstillast
Artikkelside
i same slengen
Tyding og bruk
med det same ein er i gang
;
på éin gong
;
samstundes
;
Sjå:
sleng
Døme
dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
slengjande rørsle
;
kast, sving
Døme
gjere ein sleng med foten
;
få sleng på bilen i ein sving
særmerkt stil
Døme
han har ein eigen sleng på handskrifta
om bukse: ekstra vidde nede i beinet
;
jamfør
slengbukse
Døme
dei gjekk i bukser med sleng
innskot
(2)
,
omkvede
(1)
som etterledd i ord som
ettersleng
mellomsleng
Faste uttrykk
få sleng på noko
få skikk på noko
;
få dreis på noko
no tek vi til å få sleng på sakene
i same slengen
med det same ein er i gang
;
på éin gong
;
samstundes
dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside
tjuvstarte
tjuvstarta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: starte før startskotet
eller
kommandoordet går
i
overført tyding
: byrje med
eller
setje noko i gang før tida
Døme
tjuvstarte feiringa dagen før
Artikkelside
skunde seg
Tyding og bruk
kome seg raskt av garde eller i gang med noko
;
vere snar
;
Sjå:
skunde
Døme
dei skundar seg for å rekke ferja
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
stratifisere
stratifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stratum
‘lag’
Tyding og bruk
blande
eller
leggje frø lagvis i jord, sand, torv
eller liknande
for å setje i gang
eller
skunde på spiring
dele i nokolunde einsarta klasser
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100