Avansert søk

319 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt

stueren, stuerein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om hund, katt eller lignende: som er eller holder seg ren;
    Eksempel
    • stuerene kattunger
  2. i overført betydning: godtatt;
    god nok
    Eksempel
    • partiet blir regnet som stuerent av stadig flere velgere

spesialtrent, spesialtrenet, spesialtrena

adjektiv

Opphav

av spesialtrene

Betydning og bruk

som er trent opp til særskilte gjøremål
Eksempel
  • en spesialtrent hund

røde hunder

Betydning og bruk

barnesykdom med rødt utslett;
Rubella;
Se: hund, rød

som hund og katt

Betydning og bruk

i stadig fiendskap;
Se: hund, katt
Eksempel
  • de levde som hund og katt

ikke skue hunden på hårene

Betydning og bruk

ikke dømme noen etter det ytre;
Se: hund, hår, skue

tispe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tik

Betydning og bruk

  1. hunndyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsettende: løsaktig kvinne;
    Eksempel
    • din fordømte tispe!

skipshund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund (1) som en holder om bord på skip
Eksempel
  • skipshunden kunne lukte land på lang avstand

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Uttale

av tysk ‘Schäferhund’, ‘Schäfer’ ‘gjeter’ av Schaf ‘sau’

Betydning og bruk

stor hund med kileformet hode, spisse ører og rødbrun, lysegrå og svart pels

schæfer, sjæfer

substantiv hankjønn

Uttale

sjefer

Opphav

fra tysk ‘gjeter’, av Schaf ‘sau’; forkorting av schæferhund

Betydning og bruk

stor hund med kileformet hode, spisse ører og rødbrun, lysegrå og svart pels
Eksempel
  • schæfere er mye brukt til politihund og førerhund

Nynorskordboka 156 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

stoverein, stuerein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om hund, katt eller liknande: som er eller held seg rein;
    Døme
    • selje stovereine kattungar
  2. i overført tyding: godteken;
    god nok
    Døme
    • hardingfela var ikkje alltid rekna som stoverein

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

tispe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tikse (1

Tyding og bruk

  1. hodyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsetjande: lausaktig kvinne;
    Døme
    • di trulause tispe!

skipshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund (1) som ein held om bord på skip
Døme
  • skipshunden var ein god kamerat for mannskapet

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schäferhund, Schäfer ‘gjetar’, av Schaf ‘sau’

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels

schæfer, sjæfer

substantiv hankjønn

Uttale

sjefer

Opphav

frå tysk ‘gjetar’ av Schaf ‘sau’; forkorting av schæferhund

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels
Døme
  • schæferar er mykje brukte til politihundar

schnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

sjnauˊser

Opphav

frå tysk, av Schnauze ‘snute’

Tyding og bruk

hund med svart eller gråsvart, stritt hårlag og buskete augebryn

sporhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hund som er opplært til å følgje spor (1, 1)
  2. person som er flink til å spore opp ting

vakthund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er lært opp til, eignar seg til å halde vakt