Nynorskordboka
turkamerat
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein turkamerat | turkameraten | turkameratar | turkameratane |
Tyding og bruk
person eller hund ein går på tur (1, 2) med
Døme
- turkameratane har gått tur saman kvar torsdag i ti år;
- hunden Trufast er den beste turkameraten eg har hatt