Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3024 treff
Bokmålsordboka
3020
oppslagsord
hun
1
I
,
hon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
húnn
‘kubbe, terning’
Betydning og bruk
ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden
;
bakhun
Artikkelside
hun
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hon
,
akkusativ
hana
,
dativ
henni
,
genitiv
hennar
Betydning og bruk
brukt om person av hunkjønn:
Eksempel
den jakka er hennes
;
hun
holder seg godt, moren din
;
søsteren din,
hun
er vel ferdig med skolen nå?
jenta er snill,
hun
;
jeg spurte henne hva
hun
egentlig mente
;
moren min sa at
hun
skulle gjøre det
brukt som påpekende
pronomen
:
hun
eller
henne er det
;
hun
med det røde håret
i visse titler:
Eksempel
Hennes Kongelige Høyhet
;
Hennes Majestet
om dyr av hunkjønn:
Eksempel
se på kua, så godmodig
hun
ser ut
om ting,
særlig
om fartøy:
Eksempel
skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
Artikkelside
stereotyp
2
II
,
stereotypisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som bygger på en forenklet og unyansert oppfatning
Eksempel
hun er lei av hans stereotype holdninger
;
et stereotypt bilde av gifte kvinner
alltid det samme
;
ensformig
, stivnet
Eksempel
stereotype bevegelser
Artikkelside
se sitt snitt
Betydning og bruk
finne en god anledning
;
lure seg til
;
Se:
snitt
Eksempel
mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut
;
hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside
snu om
Betydning og bruk
Se:
snu
endre til motsatt retning
Eksempel
hun snudde om og gikk
;
skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen
;
snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
forandre framgangsmåte
eller
mening
Eksempel
det er for sent å snu om på denne strategien nå
Artikkelside
snøre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
snor
Betydning og bruk
dra
eller
trekke sammen med tråd, snor
eller lignende
;
snurpe
(1)
Eksempel
snøre
støvlene sine
;
snøre på seg skiskoene
;
snøre
sekken og gå
i overført betydning
: gjøre trangere
;
innsnevre, stenge
Eksempel
hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel
;
politiet vil nå snøre
nettet
sammen om de mistenkte
;
nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren
Faste uttrykk
snøre igjen
lukke
snøre opp
åpne ved å løse på bånd
snøre seg inn
bruke
snøreliv
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjór, snær
Betydning og bruk
nedbør i form av
iskrystaller
Eksempel
snøen laver ned
;
det var mye sludd og snø
;
det kom 15 cm med
snø
i natt
som etterledd i ord som
fokksnø
løssnø
nysnø
hvitt lag av
snø
(
1
I
, 1)
Eksempel
ren og hvit som
snø
;
snøen la seg
;
hard og kram snø
;
måke snø
;
den hvite snøen dekket alt
;
hun kavet seg fram i den løse snøen
;
snøen var perfekt til skigåing
flimrende, små svarte og hvite prikker på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlige mottakerforhold
Eksempel
på tv-en var det bare snø
kokain
Faste uttrykk
snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
du kan ikke klage på snøen som falt i fjor
Artikkelside
snyte
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snýta
,
sammenheng
med
snute
(
1
I)
Betydning og bruk
rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
Eksempel
trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
lure til seg penger
eller
andre goder som en ikke har rett til
;
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
;
jamfør
snytt
(1)
Eksempel
snyte
på skatten
;
gateselgeren snøt oss skikkelig
;
jeg følte meg snytt og bedratt
;
Norge ble snytt for seieren
Faste uttrykk
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
Betydning og bruk
sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse
;
vende
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Eksempel
han stoppet og snudde seg
;
moren snudde seg rundt
;
snu
på hodet
;
snu
seg i senga
;
snu stolen mot vinduet
ta en ny retning
;
vende
(
2
II
, 2)
,
dreie
(2)
Eksempel
vi måtte
snu
på grunn av uvær
;
vinden hadde
snudd
peke i en viss retning
;
vende
Eksempel
den siden som snur ut
i overført betydning
: forsøke å få noe til endre seg
Eksempel
vi må forsøke å snu trenden
;
de har jobbet lenge for å snu utviklingen
Faste uttrykk
snu hver stein
undersøke nøye
;
belyse hver detalj
snu om
endre til motsatt retning
hun snudde om og gikk
;
skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen
;
snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
forandre framgangsmåte
eller
mening
det er for sent å snu om på denne strategien nå
snu på flisa
prøve en ny framgangsmåte
snu på hodet
se fra en helt annen synsvinkel
;
gjøre slik at noe oppleves helt annerledes
;
jamfør
sette/stille saken på hodet
snu saken på hodet
;
livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
snu på hælen
vende seg rundt brått
han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
skifte mening brått
;
ombestemme seg brått
kommunestyret snudde på hælen i saken
snu på krona
tenke seg om før en bruker penger
;
være sparsom
idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside
snorke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage en ufrivillig, rallende
eller
gurglende lyd på innpust
eller
utpust når en sover
;
ryte
(2)
Eksempel
snorke og snakke i søvne
;
hun snorket fornøyd der hun lå
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
hun
1
I
,
hon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húnn
‘kubbe, terning’
Tyding og bruk
ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida
;
bakhun
Artikkelside
hun
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húnn
‘bjørnunge’
Tyding og bruk
bjørnunge
Artikkelside
hyne
hyna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hun
(
1
I)
Tyding og bruk
ta bakhunen av (ein stokk)
jamne, slette (
til dømes
ein stokk)
Døme
hyne av ein stokk
gjere ofselege rørsler til sidene
vere etter ein med vondord
;
refse
Faste uttrykk
hyne og hogge
hogge uvyrde
Artikkelside
bakhun
,
bakhon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytste
bord
(
2
II
, 2)
som er skore av ein tømmerstokk og som derfor er rundt på eine sida
;
hun
(
1
I)
Artikkelside
1
2
3
…
302
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
302
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100