Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

hotell

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammelfransk hostel; samme opprinnelse som hospital

Betydning og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks hvor en, for kortere tid mot betaling, kan overnatte, eventuelt spise og benytte ulike fasiliteter som svømmebasseng, konferanselokaler og lignende
    Eksempel
    • bo på hotell i ferien;
    • ta inn på hotell;
    • de tilbrakte helgen på et luksuriøst hotell;
    • middagen ble holdt på hotellet
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et sted der noe blir lagret;
    i ord som dekkhotell og frysehotell

Faste uttrykk

  • flytende hotell
    stort turistskip
Artikkelside

sjekke inn

Betydning og bruk

registrere seg;
Se: sjekke
Eksempel
  • sjekke inn på et hotell;
  • han har sjekket inn på flyet
Artikkelside

sjekke ut

Betydning og bruk

Se: sjekke
  1. registrere avreise, for eksempel fra hotell
  2. undersøke
    Eksempel
    • sjekke ut noe
  3. bli vurdert som uskyldig etter en politiundersøkelse
    Eksempel
    • bli sjekket ut av saken
Artikkelside

booke om

Betydning og bruk

endre billett som tidligere er bestilt hos et transportselskap, på et hotell eller lignende;
Se: booke
Eksempel
  • vi prøvde å booke om i går, men alt var fullt
Artikkelside

historisk/historiens sus

Betydning og bruk

stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien;
Se: sus
Eksempel
  • et hotell med historisk sus;
  • det er historiens sus over det som skjer nå
Artikkelside

sengeplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plass for overnatting
    Eksempel
    • hytta har godt med sengeplass
  2. Eksempel
    • et hotell med 80 sengeplasser
Artikkelside

seng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
    Eksempel
    • ligge i senga og sove;
    • et hotell med 100 senger;
    • skifte på senga;
    • jeg legger meg litt på senga og hviler;
    • barna skal være i seng til klokka åtte;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • hun ligger til sengs med influensa
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar
  3. underlag, for eksempel i matretter
    Eksempel
    • fisken ble servert på en seng av grønnsaker
  4. Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
Artikkelside

anstendig

adjektiv

Uttale

anstenˊdig

Opphav

fra tysk; jamfør anstand

Betydning og bruk

  1. som en kan være bekjent av;
    ordentlig
    Eksempel
    • et anstendig arbeid;
    • se anstendig ut;
    • en anstendig lønn
  2. sømmelig, respektabel, moralsk;
    til forskjell fra uanstendig
    Eksempel
    • et anstendig menneske;
    • et anstendig hotell
    • brukt som adverb:
      • se til at alt går anstendig for seg;
      • være anstendig kledd
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

sjekke

verb

Opphav

av engelsk check

Betydning og bruk

  1. kontrollere, bringe på det rene
    Eksempel
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postene i et regnskap
  2. få tak i (en seksualpartner eller kjæreste)
    Eksempel
    • sjekke en dame i baren
  3. brukt i utrop for å uttrykke begeistring: legg merke til!
    se!
    Eksempel
    • sjekk den værmeldingen!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på et hotell;
    • han har sjekket inn på flyet
  • sjekke opp
    • undersøke, kontrollere
      • dette skal jeg sjekke opp
    • innlede et forhold til
      • sjekke opp damer
  • sjekke ut
    • registrere avreise, for eksempel fra hotell
    • undersøke
      • sjekke ut noe
    • bli vurdert som uskyldig etter en politiundersøkelse
      • bli sjekket ut av saken
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip
Artikkelside

sengeplass, sengplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plass for overnatting
    Døme
    • ei hytte med god sengeplass
  2. Døme
    • eit hotell med 80 sengeplassar
Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • sprengje ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • sprengje ut ein tunnel;
    • sprengje vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • bikkja sprengde to rådyr
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

sjekke

sjekka

verb

Opphav

av engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap
  2. få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
  3. brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
    sjå!
    Døme
    • sjekk den fangsten!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på hotellet;
    • han kom til flyplassen og sjekka inn
  • sjekke opp
    • undersøkje, kontrollere
      • sjekke opp saka
    • innleie eit forhold til
      • ho vart sjekka opp på dansegolvet
  • sjekke ut
    • registrere avreise, til dømes frå hotell
    • undersøkje
      • sjekke ut noko
    • bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
      • bli sjekka ut av saka
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel tenester til kundar
    Døme
    • ho overtok ein godt etablert salong
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord;
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong
  3. sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
    Døme
    • drikke kaffi i salongen;
    • gjestene samla seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
  5. rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i konsertsal, teater eller liknande
    Døme
    • heile salongen klappa
  7. om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Døme
    • besøkje den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • halde salong
    om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning
Artikkelside

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
Artikkelside

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier
Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform
Artikkelside
Side 1 av 9